Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga, er tilskotsordningane knytt til regionalt miljøprogram (heretter; RMP) i Hordaland evaluert i perioden 2013 til 2016. RMP Hordaland fell inn under nasjonalt miljøprogram, men Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga har ansvar for utforming og utvikling av RMP. I evalueringa inngår samanstilling av data frå tilskotsordninga RMP Hordaland, telefonintervju med jordbruksføretak og kommunar, samt ei spørjeunderundersøking som er knytt til korleis landbrukskontor i Hordaland oppfattar måloppnåing og effekt av tiltaka i gjeldande RMP-periode. Samanstilling av data og telefonintervju er utført av NIBIO, medan spørjeundersøkinga er utført av Fylkesmannen i Hordaland og samanstilt av NBIO. RMP Hordaland er med på å styrke miljøarbeidet i fylket og forvaltingskostnad er ikkje vurdert som særleg høge. Svar frå landbrukskontor i Hordaland viser at dei stort sett meiner tiltak som ligg inne i RMP Hordaland er gode og med satsar som stort sett er passe høge. Vi ser likevel eit behov for at å grunngje betre kva miljøinnsats ein ønsker synleggjort og kvifor ein ønsker dette synleggjort. Det er også ei vurdering at nivå på tilskotssatsar bør grunngjevast betre og i tråd med konkrete målsettingar i programperioden. Dette inneber blant anna eit fokus på å utvikle gode rutinar for dokumentasjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the city of Tromsø in northern Norway, invasive Tromsø palm (Norwegian: Tromsøpalme; English: Persian hogweed) is widespread. Although Tromsø palm has negative impacts on biodiversity and contains a phototoxic sap that burns human skin, it is also considered to be a local symbol of Tromsø city and is appreciated by many inhabitants. This study examined private landowners’ characteristics, perceptions, and landowners’ regulation of invasive Tromsø palm on their parcels on Tromsø Island in 2012 (vegetation season: May–September) to provide information concerning which landowner groups could be assisted by official regulation. Eleven key informants and 17 landowners were interviewed. Afterward, Tromsø palm on Tromsø Island was mapped using aerial photos and street-level photos from Google Maps®/Google Street View® and fieldwork verification. This distribution map was superimposed on a property map in a geographic information system to produce a map showing private parcels that contained Tromsø palm and associated neighboring parcels that did not contain Tromsø palm. Questionnaires were mailed to the 441 owners of the selected parcels, and 199 of the returned questionnaires were analyzed. Tromsø palm was more likely to be fully regulated/absent on a parcel that was inhabited (particularly if the owner lived on-site) and less likely to be fully regulated/absent if the parcel was jointly managed by several households. These findings indicate that authorities could focus their management efforts on supporting regulation efforts of those private landowners who own currently uninhabited or rented-out parcels and landowners of parcels jointly managed by several households. Furthermore, those landowners who found regulation measures against the plant on Tromsø Island important tended to have partly or fully regulated Tromsø palm on their plots. This might imply that information campaigns from authorities might encourage more landowners to regulate Tromsø palm.
Sammendrag
Øygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.
Sammendrag
Habitat loss is one of the primary environmental causes of biodiversity decline across scales; locally to globally. Ecological restoration is acknowledged as an important tool to counteract this negative trend. The semi-natural calcareous sand dune meadows in south-western Norway are known for their high species diversity, much like similar habitats of high conservation value across Europe today. The recent cessation of grazing has caused a decline in several endangered species associated with these habitats due to the advancement of secondary succession. We conducted a long-term restoration experiment in semi-natural dune meadows over 16 years to examine if current trends in biodiversity loss could be reversed and at what time-scale restoration measures take effect. Three treatments were applied; mowing annually, mowing bi-annually, and a control (no mowing). In fields mown annually species richness increased significantly over time. However, the response was slow and significant effects were first seen after year 10. Fields mown bi-annually also showed a similar trend but the response was more variable. Several characteristic meadow species were favoured by annual mowing while they declined in the control fields. Principal component analysis (PCA) revealed a compositional shift, indicating the re-arrangement/-establishment of typical meadow vegetation in the mown sites, contrasting the further successional development in the control. Our results demonstrate the importance of long-term data in supporting good evidence-based management. Annual mowing is effectively restoring this unique habitat, but restoration efforts need to be sustained over many years to show positive effects.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag to slåttemarker registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011 og beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble det gjennomført rekartlegging av naturengene på Beitlandet 2016, finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen viste at gjennomført skjøtsel på Beitland siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. Skjøtselsmetodene som er anvendt for denne lokaliteten kan derfor anbefales videreført. To naturbeitemarker ble registrert med verdi B, og der skjøtselen fremstår som god. Driftsformen på selve innmarka på Beitlandet har siden 2005 hatt et ekstensivt preg med fravær av pløying og gjødsling, slik at de økologiske forutsetningene for vegetasjonssammensetning er under kontinuerlig endring. Dette har i dag medført begynnende etableringer med slåttemark verdi
Forfattere
Signe Nybø Per Arneberg Erik Framstad Rolf Anker Ims Anders Lyngstad Ann Kristin Schartau Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis VandvikSammendrag
Arbeidet med å fastsette god økologisk tilstand i marine og terrestriske økosystemer skal «baseres på eksisterende og tilgjengelig naturvitenskapelig kunnskap om tilstand og utvikling for norske økosystemer, og bygge på og supplere eksisterende relevante klassifiseringssystemer». Dette kapitlet gir en innføring i de viktigste kunnskaps- og klassifiseringssystemer som utviklingen av fagsystemet for god økologisk tilstand bygger på.