Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Håvard Kauserud Tor Arne Justad Yngvild Vindenes Ine-Susanne Hopland Methlie Jørn Henrik Sønstebø Inger Skrede Sundy MauriceSammendrag
Wood-decay fungi are adapted to growth under different climate conditions and on various host tree species, but little is known about intraspecific variation in growth, substrate specificity and decay rates under different climatic conditions. Such knowledge is relevant to understand how wood-decay fungi will respond to climate change. Here, we investigate whether populations of the widespread brown-rot fungus Fomitopsis pinicola grow at different rates under different temperatures and water availabilities and whether the decay rate of the two wood substrates, Alnus incana and Picea abies, differs across populations. We isolated 72 cultures from fruit bodies collected in nine geographic localities across Norway, representing different climate conditions and substrates. We conducted in vitro growth experiments to assess the level of intraspecific phenotypic variability in temperature-dependent growth. All populations showed a strong but similar response in mycelial growth rates to different temperatures and water potentials. There were no consistent differences between populations in growth rates across temperatures, but larger variation between populations at the higher temperatures. Similarly, we observed no significant differences in wood decay rates across the nine populations and no signs of substrate specific adaptation to P. abies and A. incana. Our results indicate that local adaptation to different climates or substrates, as revealed by in vitro growth experiments, has to a limited extent, taken place during the few thousand years Fomitopsis pinicola has been present in this area.
Forfattere
Theresa Weigl Jorunn Børve Emily Follett Ingunn Øvsthus Carl Gunnar Fossdal Hanne Larsen Siv Fagertun RembergSammendrag
https://ehc.usamv.ro/wp-content/uploads/2024/05/S10-Book-of-Abstracts.pdf The mid-early ripening cultivar, 'Summerred‘, is popular among consumers and widely grown in Norway. However, 'Summerred‘ fruit is prone to rapid softening and development of senescence-related disorders, especially senescent breakdown. Calcium can have a significant role in maintaining firmness and delaying senescence of fruits. In a two-year study, foliar application of calcium chloride (CaCl2) was conducted six times, with varying weather conditions between the growing seasons. Fruit was harvested at optimal commercial maturity and stored at 4 °C for either six or nine weeks, followed by simulated shelf-life conditions at 20 °C. Ethylene levels were monitored during storage to detect ripening discrepancies. At harvest, CaCl2-treated fruit exhibited significantly lower ethylene production compared to untreated fruit, although no differences were observed during the end of the storage period. Senescent breakdown showed significant variability between the two seasons, with an incidence of up to 15 % in the first season and nearly no incidence in the second season. Senescent breakdown increased with storage length but was not affected by foliar CaCl2 application. Real-time PCR analysis of fruit flesh samples revealed increased expression of polygalacturonase and β-galactosidases genes after storage, indicating their involvement in apple softening. Notably, there were no differences in gene expression between CaCl2-treated and untreated fruit after storage. Expression patterns of genes involved in ethylene biosynthesis at harvest were different between the two seasons. Higher expression was observed in the year when more disorder development occurred, indicating advanced maturity at harvest. There were no significant differences in Streif index between the two years.
Forfattere
Silje Kvist SimonsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dalphy Ondine Camira HarteveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dalphy Ondine Camira HarteveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Sammendrag
STOPPest-prosjektet (2021-2024) har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I prosjektet i 2022 var det fokus på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som tidligere ofte har ankommet til Norge med Rhododendron og andre treaktige planter, samt skadegjørere på jordbærplanter f.eks. P. fragariae (rød marg), P. cactorum (rotstokkråte), Pestalotiopsis og Neopestalotiopsis. De to sistnevnte har nylig blitt rapportert som årsak til en ny sjukdom på jordbær i Norge, og det mistenkes at de har fulgt med importerte jordbærplanter etter at det ble åpnet for import i 2016. Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2022, samt informasjon om de karanteneskadegjørerne og kvalitetsskadegjørerne som ble oppdaget. Se fullstendig sammendrag side 5.
Sammendrag
Ålegras (Zostera marina) er en blomstrende undervannsplante som danner store enger på bunnen mange steder langs norskekysten. Ålegras spiller en nøkkelrolle i akvatiske økosystemer langs kysten, og mange arter er helt avhengig av habitatet ålegraset tilbyr. Dessverre er mange ålegraspopulasjoner i kraftig tilbakegang i Norge og verden forøvrig, og derfor pågår flere restaureringsprosjekter. Det er da viktig å bruke plantemateriale fra friske ålegrasenger. I den forbindelse ble NIBIO bedt om å kontrollere ålegrasenger i Oslofjorden for skadegjørere innen artsgruppen oomyceter fordi det nylig er gjort funn av disse flere steder i Norge. I utgangspunktet gjaldt dette to ålegrasenger, men da de første engene ikke var friske, ble ytterligere fire enger undersøkt for skadegjørere, samt bunnsedimentet på to plasser der ålegraset etter planen skal transplanteres til. Denne rapporten inneholder resultatene fra disse undersøkelsene, samt tidligere funn i Norge og våre anbefalinger.
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jungi Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag