Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
2019
Forfattere
Jonathan Rizzi Ingvild Nystuen Misganu Debella-Gilo Nils Egil Søvde Eva Solbjørg Flo HeggemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Tobias BorchseniusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Tobias BorchseniusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Valentina Gallina Silvia Torresan Alex Zabeo Jonathan Rizzi Sandro Carniel Mauro Sclavo Lisa Pizzol Antonio Marcomini Andrea CrittoSammendrag
Coastal erosion is an issue of major concern for coastal managers and is expected to increase in magnitude and severity due to global climate change. This paper analyzes the potential consequences of climate change on coastal erosion (e.g., impacts on beaches, wetlands and protected areas) by applying a Regional Risk Assessment (RRA) methodology to the North Adriatic (NA) coast of Italy. The approach employs hazard scenarios from a multi-model chain in order to project the spatial and temporal patterns of relevant coastal erosion stressors (i.e., increases in mean sea-level, changes in wave height and variations in the sediment mobility at the sea bottom) under the A1B climate change scenario. Site-specific environmental and socio-economic indicators (e.g., vegetation cover, geomorphology, population) and hazard metrics are then aggregated by means of Multi-Criteria Decision Analysis (MCDA) with the aim to provide an example of exposure, susceptibility, risk and damage maps for the NA region. Among seasonal exposure maps winter and autumn depict the worse situation in 2070–2100, and locally around the Po river delta. Risk maps highlight that the receptors at higher risk are beaches, wetlands and river mouths. The work presents the results of the RRA tested in the NA region, discussing how spatial risk mapping can be used to establish relative priorities for intervention, to identify hot-spot areas and to provide a basis for the definition of coastal adaptation and management strategies.
Forfattere
Jonathan RizziSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juraj Parajka Nejc Bezak John Burkhart Bjarki Hauksson Ladislav Holko Yeshewa Hundecha Michal Jenicek Pavel Krajčí Walter Mangini Peter Molnar Philippe Riboust Jonathan Rizzi Aynur Sensoy Guillaume Thirel Alberto ViglioneSammendrag
This study evaluates MODIS snow cover characteristics for large number of snowmelt runoff events in 145 catchments from 9 countries in Europe. The analysis is based on open discharge daily time series from the Global Runoff Data Center database and daily MODIS snow cover data. Runoff events are identified by a base flow separation approach. The MODIS snow cover characteristics are derived from Terra 500 m observations (MOD10A1 dataset, V005) in the period 2000–2015 and include snow cover area, cloud coverage, regional snowline elevation (RSLE) and its changes during the snowmelt runoff events. The snowmelt events are identified by using estimated RSLE changes during a runoff event. The results indicate that in the majority of catchments there are between 3 and 6 snowmelt runoff events per year. The mean duration between the start and peak of snowmelt runoff events is about 3 days and the proportion of snowmelt events in all runoff events tends to increase with the maximum elevation of catchments. Clouds limit the estimation of snow cover area and RSLE, particularly for dates of runoff peaks. In most of the catchments, the median of cloud coverage during runoff peaks is larger than 80%. The mean minimum RSLE, which represents the conditions at the beginning of snowmelt events, is situated approximately at the mean catchment elevation. It means that snowmelt events do not start only during maximum snow cover conditions, but also after this maximum. The mean RSLE during snowmelt peaks is on average 170 m lower than at the start of the snowmelt events, but there is a large regional variability.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag