Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Hustad Honningdalsnes Helge Bonesmo Erik Stensrud Marstein Steve Völler Heine Nygard RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Krogstad Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.
Forfattere
Helmer BelboSammendrag
Gjennom prosjektet «Variabelt dekktrykk for tømmerbiler» er et system som gir tømmerbilføreren anledning til løpende regulering av dekktrykket etter hjulbelastning og kjøreforhold testet ut. Videre er det gjort analyser av vegslitasje og fremkommelighet, samt økonomiske effekter systemet kan få for både virkestransportør, skogsveg-eier og skogindustri. Denne fagrapporten summerer opp kunnskapsstatus for konseptet, presenterer resultatene fra prosjektet, og gir forslag til videre arbeid på tematikken. Bruk av dekktrykkregulering kan tillate større virkesbil-lass på offentlige veger med aksellastbegrensninger, gi jevnere virkestransport i våte perioder, og redusere vegvedlikeholdskostnadene på skogsveg. Bedre friksjon på vinterføre gir også bedre fremkommelighet, og kan muliggjøre virkestransport på en del av veiene som per i dag kun kan benyttes i barmarksesongen. Samlet kan aktiv bruk av dekktrykkregulering på tømmerbiler redusere kostnadene til transport og vegvedlikehold med anslagsvis 5 – 7 kr per m3. Virkestransportøren har likevel små økonomiske incentiver til investering i dekktrykkregulering. Derfor er det også lite sannsynlig at virkestransportørene vil investere i slike systemer om ikke en tilstrekkelig andel av de økonomiske fordelene ved systemet kanaliseres til virkestransportøren.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeitene på 450 km2 i Levanger kommune i 2023. Vi fant at kommunen har et middels godt naturgrunnlag for elgbeite, med nokså høy andel låg bonitet. Per 2023 gir derimot en gunstig alder på skogen mer produktivt og variert elgbeite enn mye av Sør-Norge. Det til tross for at tørr og varm juni forut for taksten tilsier at skuddproduksjonen per tre var noe under normalen. Det var derimot stor lokal variasjon, med langt mer produktive beiter i overgangen mot kulturmarka enn i høyereliggende områder. Vi har estimert at den ernæringsmessige bæreevnen til 1.2 elg/km2 (grovt anslag for vinterbestand). Vi fant over gjennomsnittlig beitepress i Levanger over flere vintre (akkumulert), men delvis under snittet sist vinter. Dette tyder på at elg i Levanger er på vei inn i en forbedret beitesituasjon. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 1.1 per km2, med andre ord rett under bæreevnen. Sett-elg indeksen tilsier at bestanden har gått fra å øke til nylig å synke, i samsvar med lavt beitepress sist vinter. Gitt et forvaltningsmål om bærekraftig elgbeiter, anbefaler vi å ikke ta den forholdsvis gode beitetilstanden som grunn til å øke bestanden igjen. Slaktevektene i Levanger har gått ned over tid, og indikerer elg i dårligere kondisjon. Utfordringer for god kondisjon hos elg vil øke framover, med et stadig varmere klima (mer parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress, beitetørke, og endret plantefenologi m.m.). Vi anbefaler oppfølgingstakst hvert 5. år.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2021 og 2022 vegetasjonskartlegging i Vestre Slidre kommune. Samla areal er 210 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.