Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Planteforsk Njøs vart grunnlagd i 1920, og er av dei eldste forskingsstasjonar i frukt og bær i Norden. Mange sentrale personar innan norsk fruktdyrking har arbeidd her, og forsøksleiarar ved stasjonen var sentrale under utarbeiding av norske pomologiar. Utvikling og vurdering av nye sortar er framleis eit viktig arbeidsområde ved stasjonen.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka inneholder artikler basert på ca. 50 av foredragene som ble holdt på informasjonsmøtet "Plantemøtet Østlandet 2004" i Øyer i Oppland. Artiklene presenterer deler av det siste årets forsøksresultater innen fagområdene korn og oljevekster, grovfôr, kulturlandskap, grønnsaker, poteter og plantevern.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Lombnæs Bal Ram SinghSammendrag
Tilstrekkelig tilgang på mikronæringsstoffer er nødvendig for å sikre avlingsstabilitet og en gunstig mineralsammensetning i plantene. Biologiske, fysiske og kjemiske prosesser i rotsona påvirker frigjøring og binding av mikronæringsstoffer i jorda. Jordanalyser er et viktig verktøy i å evaluere behovet for mikronæringsstoffer. Vanlige jorddata som tekstur og pH i tillegg til jordekstraksjoner gir et bedre bilde på jordas evne til å forsyne plantene med mikronæringsstoffer. Forskjellige kornarter og sorter responderer avlingsmessig ulikt på mangel av mikronæringsstoffer, og har ulik evne til å klare seg der det er lav tilgjengelighet av mikronæringsstoffer.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Sammendrag
Boka Plantevern i grøntanlegg – integrert bekjempelsehører med i en serie om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål er å hjelpe plantedyrkeren og gartneren med å utføre en integrert bekjempelse av skadegjørere. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere forskjellige bekjempelsestiltak, slik at bruken av kjemiske midler blir minst mulig. Samtidig bør resultatet kvalitetsmessig, innenfor en økonomisk forsvarlig ramme, bli best mulig. For plantekulturene som er beskrevet i de andre bøkene i denne serien, er retningslinjer for integrert plantevern utarbeidet i tråd med Landbruksdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plante vernmidler (1998–2002). Integrert plantevern i grøntanlegg er fore løpig et nytt begrep i Norge, men etter hvert som det blir innarbeidet, vil det også kunne komme retningslinjer for integrert plantevern i grøntanlegg. Disse vil danne grunnlaget for en merkeordning som for eksempel planteskoler og anleggsgartnere kan bruke i sin markedsføring. Den som skal kunne utføre integrert bekjempelse, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser frem sentrale skadegjørere i grøntanlegg og planteskoler. Ved omtale av kjemiske plantevernmidler har vi valgt ikke å bruke navn på midlene, fordi slike opplysninger forandrer seg over tid.
Forfattere
Per Holm Nygaard Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Gunnhild JåstadSammendrag
Larvene av plommeveps gneg seg inn i karten som får mørke lett synlege hol. Karten fell av tidleg på sommaren, og herjing av plommeveps kan vera årsak til kartfall og dårleg avling. Det er store variasjonar frå år til år, og mellom sortane. Sortar som blømer ekstra tidleg eller seint, skal vera mindre utsette for åtak. Eit lite åtak av plommeveps kan føra til høveleg tynning. For å vurdera mengda av plommeveps, kan ein hengja opp kvite limfeller. Ei sprøyting rett etter bløming med Basudin har god verknad mot plommeveps.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars NornesSammendrag
Pollen germination of the cultivars Avalon, Excalibur, Reeves, Jubileum and Reine Claude Souffriau is tabulated along with results from pollination of these cultivars.