Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Kristiina Matilda Maria Visakorpi Zafar A. Reshi Oriol Grau Anne Muola Anna Orczewska Koenraad Van Meerbeek Bente Jessen GraaeSammendrag
Invasive species are one of the greatest threats to biodiversity. However, our understanding of how these species persist and spread in novel environments remains limited. Specifically, the relative importance of species interactions versus environmental conditions and the role of rapid evolutionary adaptation are not fully understood. Here, we investigate the impact of these factors on the distribution of the invasive Himalayan balsam ( Impatiens glandulifera ). We examined whether the climatic niche of the species is pre-adapted to the environmental conditions in the introduced range through niche modeling. Field surveys were conducted to assess the importance of herbivory and competition, and greenhouse treatments were used to investigate local adaptation. We found that the species has not yet fully occupied the suitable climatic space in its introduced range in Europe. Our results suggest that the species may have experienced enemy release while also facing increased biotic pressure at the northern range edge. We identified adaptive differentiation in flowering time, which enhances reproductive success when plants grow in climates similar to their origin. Our results indicate that Himalayan balsam has rapidly adapted to differences in growing season length in its introduced range, with trait plasticity providing an adaptive advantage. Together, these findings suggest that the species may continue to spread across its introduced range in Europe.
Sammendrag
Å ivareta velferdsgoder er en sentral oppgave i helhetlig arealplanlegging og arealforvaltning. Jordbrukslandskapet leverer fellesgoder eller såkalte økosystemtjenester som bidrag til menneskelig velferd. I denne artikkelen ser vi på jordbrukets bidrag til kulturelle økosystemtjenester og hvordan kulturarvsverdier inngår i dette. Kulturelle økosystemtjenester bidrar til stedsidentitet, estetiske verdier og friluftsliv og betegnes gjerne som opplevelses- og kunnskapstjenester. At store deler av kulturarvsverdien ligger på jordbruksareal som antas å være ute av drift, tilsier en utvikling som kan få konsekvenser for forvaltningen av kulturarven. Vi foreslår derfor en nyansert forvaltning av kulturarv i jordbrukslandskapet, basert på tre kategorier kulturarv, og kobler disse til hvilket forvaltningsnivå som synes nødvendig for å ivareta kulturhistoriske elementer på ulike nivåer.
Sammendrag
Fine-scale, spatially explicit forest attribute maps are essential for guiding forest management and policy decisions. Such maps, based on the combination of National Forest Inventory (NFI) and remote sensing datasets, have a long tradition in the Nordic countries. Harmonizing the pixel size among national forest attribute maps would considerably improve the utility of the maps for users. However, the maps are often aligned with the NFI plot size, and the influence of creating these maps at different spatial resolutions (i.e. pixel sizes) is little studied. We assess the stand-level uncertainty (RMSE) of biomass, volume, basal area, and Lorey’s height estimates resulting from the aggregation of maps across varying spatial resolutions. Models fit at 16 m native resolution using more than 14 000 NFI plots were applied for predictions at pixels sizes (side lengths) of 1, 5, 10, 16, and 30 m. For independent validation, we used more than 600 field plots – that cover a total area of 24 ha and were clustered within 65 stands across Norway. For all attributes, the lowest RMSEs, ranging from 6.86% for Lorey’s height to 13.86% for volume, were observed for predictions at pixel sizes of 5 m to 16 m. The RMSE changes across resolutions were generally small (< 5%) for biomass, volume, and basal area. For Lorey’s height, changing the spatial resolution resulted in large RMSEs of up to 25%. Overall, our findings suggest that the main forest attributes can be mapped at a finer resolutions without complex adjustments.
Forfattere
Zsofia KomaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Jaakola Katja Karppinen N. Nguyen S. Jokipii-LukkariSammendrag
Fruit ripening is a highly coordinated and complex process determining a wide range of characteristics affecting the fruit quality, such as flavour, nutritional value, shelf-life, and processing properties. The fruit set occurs after fertilization, followed by first an active cell division and a later cell expansion phase leading to ripening, which coincides with seed maturation. The ripening phase is regulated by a signalling network of thousands of genes that orchestrate the softening, and the accumulation of the secondary compounds and sugars in ripe fruits. Plant hormones, especially ethylene and abscisic acid (ABA) have major roles in the control of the ripening processes. Based on the burst of respiration rate and ethylene production and/or the peak in ABA production at the onset of ripening, fruits are classified as climacteric or non-climacteric fruits, respectively. We have studied the regulation of ripening in bilberry (Vaccinium myrtillus L.), traditionally classified as non-climacteric fruits, by analysing the role of the plant hormones, transcription factors, and the structural genes controlling the anthocyanin accumulation and the cell wall softening during the berry ripening. Our results have identified some upstream regulators of fruit ripening in bilberry and provided new knowledge on the R2R3 MYB and basic helix-loop-helix (bHLH) transcription factors, which are the key regulators of anthocyanin biosynthesis. Moreover, we have shown evidence of the role of ABA in controlling the ripening related anthocyanin accumulation in bilberry. Our recent results on metabolomic and proteomic profiling of bilberry indicate an increase in ethylene biosynthesis during bilberry fruit development coinciding with the ABA peak, raising a need for further studies and clearer determination between the classification of climacteric and non-climacteric fruits.
Forfattere
Line Johanne Barkved Caroline Enge Eva Skarbøvik Idun Rognerud Berit Köhler Åsa Renman Lars Kristian Selbekk Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
I Norge er det en nasjonal føring å benytte naturbaserte løsninger (NBL) i klimatilpasning og samfunnsplanlegging. Dette gjelder også i vannforvaltningen, som ifølge vannforskriften skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. Motivert av at ulike aktører gjennomgående oppgir at de trenger mer kunnskap for å ta i bruk NBL, har vi undersøkt hva dette kunnskapsbehovet består i. Arbeidsmøter og intervjuer med interessenter i nedbørfeltene til Gausa og Haldenvassdraget, og informanter fra lokal, regional og nasjonal forvaltning i perioden 2021-25, har gitt innsikt i hvilken type kunnskap som trengs. Resultatene viser at det etterspørres ulik fagkunnskap, eksempelvis både juridisk og teknisk kunnskap for gjennomføring av NBL, og kunnskap om tverrfaglig samarbeid for helhetlige løsninger. Funnene viser at det er behov for å utvikle ny kunnskap, for eksempel om effekter av NBL under lokale klimaforhold, samtidig som det er stort behov for å tilgjengeliggjøre og dele kunnskap som allerede finnes på tvers av ulike aktører og sektorer.
Forfattere
Brita Bye Marit Aursand Thomas Hartnik Henrik E. Kolderup Ola Kvaløy Jarle Møen Kristine NoreSammendrag
Regjeringen oppnevnte i mars 2024 en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Et slikt arbeid var anbefalt og nevnt i flere prosesser i forkant. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Vi må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. Gruppen skal rapportere til Klima- og miljødepartementet, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet. 26. mai 2025 lanserte ekspertgruppen sin rapport om virkemidler for å fremme en mer sirkulær økonomi. Rapporten peker på at forbruket vårt, både privat og i næringslivet, må dreies mot varer og tjenester med lavere klima- og miljøpåvirkning.
Sammendrag
Climate change is expected to increase the frequency and severity of natural disturbances. In Nordic conifer forests, damage caused by snow accumulation in the canopy is one of the most significant disturbance agents. This study investigates whether adaptive forest management can enhance resistance to snow damage, using a large forest property in southeastern Norway as a case study. To achieve this, we extended the existing scenario analysis tool, GAYA 2.0, integrating new functionality to analyze the risk of snow damage. We performed scenario simulations using a mechanistic critical snow load model to compare two alternative management strategies: standard management and an adapted management approach that reduces stand density in regeneration and tending phases. We analyzed and compared the management effects on snow damage resistance and probability, and on long-term forest production and income. The results indicate that reduced density management leads to a 2.02 % increase in critical snow load (from 74.19 Kg m-2 to 75.68 Kg m-2), and a 10.42 % reduction in yearly damage probability (from 0.345 % to 0.308 %). These findings suggest that adaptive management practices by reducing stand density can effectively enhance resistance and mitigate risks associated with snow damage in Nordic boreal forest ecosystems. The reduced stand density management does not have a significant impact on long-term production and income levels.
Sammendrag
Formålet med de korte feltveilederne er å gjøre sentral informasjon om natursystemet i NiN lett tilgjengelig for bruk i felt – til kartlegging. Feltveilederne er forsøksvis så kortfattede som mulig. Det er tre feltveiledere: terrestrisk, limnisk og marin. • Terrestrisk feltveileder: dekker hele det terrestriske natursystemet • Limnisk feltveileder: dekker hele det limniske natursystemet, inkludert elve- og innsjøbassengtyper • Marin feltveileder: dekker de marine bunnsystemene i kystnære områder Veilederen kan tilpasses videre, f.eks. ved å klippe ut grafiske tabeller for de målestokkene dere ikke trenger i prosjektet dere forbereder. Feltveilederne inneholder følgende: Generelle kartleggingsregler: felles kartleggingsregler for arealdekkende kartlegging av natursystemnivået. Reglene viser hvordan kartleggingsutfordringer bør løses, og logikken som bør følges under praktisk kartlegging i felt. Grafisk tabelloversikt over grunntyper og kartleggingsenheter: tabellene gir brukerne en rask oversikt over plassering av grunntyper og kartleggingsenheter langs ulike gradienter. Tabellene dekker grunntyper og kartleggingsenheter for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:50 000. Praktiske råd til kartlegging: erfaringsbaserte råd ment for nybegynnere.