Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
Nye sprøytemidler mot soppsjukdommer i korn er prøvd ut sammen med behandlingsstrategier. I bygg hadde Menera og Proline i en halv dose en svakere virkning mot grå øyeflekk enn de andre preparatene, mens Stratego 250 EC, Proline + trifloksystrobin og Stratego 312,5 EC hadde best effekt. Proline alene ved begynnende skyting eller i kombinasjon med strobilurinpreparater har gitt den beste virkningen mot byggbrunflekk. Proline + trifloksystrobin gav den største avlingsøkningen fulgt av en hel dose Proline alene. Menera hadde ikke bedre virkning enn ubehandlet. Virkningen av Proline mot sjukdommer i bygg har vært den samme som av Amistar Pro og avlingseffekten har vært litt bedre. I hvete hadde Amistar Pro i hel dose, Proline + trifloksystrobin og Proline i halv dose en svakere virkning mot hveteaksprikk enn de andre behandlingene. Den beste avlingseffekten hadde Proline og Proline + trifloksystrobin i hel dose. Proline har vist lovende resultater vil bli en viktig resistensbryter mot utviklingen strobilurinresistens både hvete og bygg.
Redaktører
Stein M. TomterSammendrag
Resultatkontrollen som ble utført i 2003 og 2004 av arealer avvirket i 2001 og 2002, viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket ved snauhogst er på 62% av totalt avvirket areal. Dette er på samme nivå som de foregående årene. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter. Skogbalansen mellom årene 1994-98 og 1999-03 viser at nettoøkningen av stående volum i produktiv skog har vært vel 10% i perioden. Et volum svarende til ca. halvparten av bruttotilveksten går ut i form av avvirkninger eller naturlig avgang.
Sammendrag
Fosforbindingsegenskapene til de to filtermaterialene Filtralite-PTM og Fosen skjellsand er blitt sammenlignet i et pilotskala-anlegg. Anlegget bestod av to kar i plexiglass (3m x 0,8m x 0,29m), ett for hvert materiale. De to karene ble tilført en kunstig P-løsning (6 mg P l-1) i 18 måneder. Fosforkonsentrasjonen i innløp, utløp og i grunnvannsrør jevnt fordelt i karene ble målt igjennom hele forsøksperioden. Mengden akkumulert total P (TP) ble målt i prøver fra filtermaterialet ved forsøkets slutt. Resultatene viser at TP i første del av karet var mye høyere for Filtralite-PTM enn for Fosen skjellsand, henholdsvis 4000 og 330 mg P kg-1. Dette tilsvarer 2000 og 330 g P m-3 filtermateriale. I begge karene sank konsentrasjonen av TP mot utløpet. De første 0,9 m av karet med Fosen skjellsand var mettet med P, mens bare 0,3 m av karet med Filtralite-PTM var mettet. Resultatene viser også at for å beregne en realistisk levetid for et filteranlegg, må en gjennomsnittelig bindingskapasitet (basert på målinger av TP i materi-alprøver fra hele anlegget) brukes. Dette fordi bare materialet i de fremre deler av et anlegg vil ha oppnådd maksimal bindingskapasitet når utløpskonsentrasjonen er høyere enn kravet (ofte satt til 1 mg P l-1). En slik gjennomsnittlig bindingskapasitet bør baseres på målinger av TP i materiale fra et anlegg der utløpskonsentrasjonen nettopp har nådd 1 mg P l-