Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Disease warning models in berries
Arne Stensvand, Håvard Eikemo, Anne-Grete Roer Hjelkrem
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lunsjforedrag NIBIO Landvik
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen Eira Ingrid Søvik Oda Rustad Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2025 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 45 hårfeller med luktstoff i et 1100 km2 stort område i Karasjok kommune, 16 feller (400km2) sør for elva Karasjohka («Karasjok sør») og 29 feller (700 km2) nord for Karasjohka («Karasjok nord»). Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og 3 ekskrementprøver i studieområdet i Karasjok i 2025, som påviste 16 ulike brunbjørner (7 hanner og 9 hunner) med tidsmessig informasjon innenfor et 1100 km2 stort område da med en bjørnetettheten på 1,5 bjørn/100 km2. I Karasjok sør ble det samlet inn 101 hårprøver som påviste 11 ulike individer (4 hanner, 7 hunner), og 2 av disse var nye hunnbjørner som ikke tidligere var registrerte. Bjørnetettheten var 2,8 bjørn/100 km2, og ved å kombinere resultatene fra de siste 6 årene ser vi at forekomsten av bjørn er størst i rutene i sørlige deler av Karasjok lengst borte fra elva og færrest nær Karasjok sentrum med unntak av den nordøstligste ruta.
Sammendrag
Leather rot of strawberry fruit caused by the oomycete Phytophthora cactorum is detrimental to both freshly consumed and processed produce of this crop because of an off-odour flavour caused by two phenolic compounds, 4-ethylphenol (4-EP) and 4-ethyl-2-methoxyphenol (4-ethyl guaiacol, 4-EG). In this study, we have investigated differences in off-odour among strawberry genotypes and how the perception of the off-odour varies among people. Fruit of 13 strawberry genotypes, including five cultivars and eight selections, inoculated with P. cactorum were assessed by a sensory panel to determine differences in the characteristic leather rot odour. The content of aroma compounds, including the two phenolics, was analysed by headspace GC/MS and compared with sensory analysis. The amount of 4-EP and 4-EG varied greatly among the genotypes, and although the ones with the highest and lowest sensory scores also had the highest and lowest amounts of the phenolics, the correlation between their content and leather rot odour was not significant. The results clearly indicated that aroma components, of which the major ones were butanoic acid and acetic acid methyl and ethyl esters, hexanoic acid methyl ester and acetone, were important for the perception of leather rot off-odour. This suggests that natural strawberry aroma compounds can partly mask the characteristic leather rot odour independent of the level of the off-odour compounds. Consumer tests showed great variation in the ability of people to recognize the leather rot off-odour of strawberry fruit, especially at lower levels, but a few people were not able to detect the odour at all. The amount of contaminated strawberry fruit necessary for olfactory identification and to set an odour threshold of leather rot is further discussed.
Forfattere
Stephen Matthew Platt Siv Kari Lauvset Christine Groot Zwaaftink Richard Sanders Holger Lange Agneta Fransson Ingunn Skjelvan Are Olsen Gunnar Myhre Nicholas Roden Andrew Luke KingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag på Det nasjonale museumsmøtet i Kristiansund 2025
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredraget omhandlet jordbrukets tradisjonelle driftsmåter i fjellregionen, og hvordan de har formet dagens landskap og bidratt med biologisk og immateriell kulturarv. Den immaterielle kulturarven knyttet til det norske og svenske seterbruket er nå innskrevet på UNESCOs liste for immateriell kulturarv, noe som gir den økt fokus både nasjonalt og internasjonalt. I foredraget ble satt et spesielt fokus på seterbrukets historiske og nåværende rolle, og hvordan natur- og kulturverdiene til sammen skaper en helhet, både i forbindelse med å ivareta beiteressursene og i produksjonen av lokal mat med særegne kvaliteter.
Forfattere
Zahra BitarafanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag