Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Insektenes alvorlige situasjon har allerede i flere år vært viet stor oppmerksomhet. I den forbindelse har det vært ekstra mye blest rundt humler og andre bier, samt økosystemtjenesten pollinering. Dagsommerfuglene må regnes blant de mest spektakulære pollinatorene, selv om våre arter ikke kan måle seg med de største og flotteste tropiske artene i denne organismegruppen. Det finnes «små og grå mus» også av dagsommerfugler, men storparten av artene kan vanskelig overses selv om mange mennesker knapt vet navnet på noen av dem. Det er noe fortryllende over en harmløs sommerfugl enten den sitter på en forlokkende blomst eller kommer flygende med en aura av vår og sommer rundt seg. Også spesielt larvene kan være vakre og i tillegg underlige. Vi lar oss fascinere av den fullstendige forvandlingen eller metamorfosen hos sommerfuglene. Prosessen fra egg til voksen er meget kompleks, og hvert stadium har sine særegenheter og spesielle tilpasninger som et menneske kan bruke et helt liv på å studere. Det er påvist 102 arter av dagsommerfugler i Norge. De representerer et stort mangfold i utbredelse, størrelser, former, fargemønstre og levesett. I begynnelsen vil dette artsmangfoldet virke forvirrende, men begynn i en ende for å få oversikt over grupper/familier/slekter og noen lett gjenkjennelige arter innenfor hver av dem. Nesten alle artene kan med litt trening ganske raskt kjennes igjen ute i naturen. Store forandringer som spesielt kulturlandskapene har gjennomgått i nyere tid, har generelt resultert i en urovekkende reduksjon av både antall arter og deres individantall. Det gjelder planter, utallige insekter også utenom dagsommerfugler og andre arter i dyreriket, samt blant annet sopp og lav. Det er fortsatt mye vi ikke forstår i detalj med henblikk på flere arters tilbakegang, og man kan fort overse at selv pollinatorer trenger mer enn blomster. Denne publikasjonen presenterer dagsommerfuglene generelt, i tillegg til flere arter og aktuelle problemstillinger spesielt. Meningen er å vekke interessen for og gi kunnskap om den mangfoldige og fascinerende virkeligheten som denne organismegruppen representerer. Vi som står bak denne publikasjonen håper på å skape et engasjement som fører leseren mer ut i naturen med «sommerfuglantennene» i beredskap for berikende opplevelser, interessante funn og økt kunnskap. God lesning! Flere personer og instanser har bidratt til denne publikasjonen. Miljødirektoratet bevilget penger til prosjektet. Rådgiver Truls Aas ved klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har vært saksbehandler. Flere har levert flotte bilder. Følgende personer har gitt oppklaringer/innspill: Øistein Berg, Torbjörn Blixt, Kristoffer Bøhn, Torbjørn Ekrem, Claes U. Eliasson, Hallvard Elven, Tommy Karlsson, Stephen van der Kiste, Kjell Magne Olsen, Jan Erik Røer, Øystein Røsok, Bjørn Einar Sakseid, Vidar Selås, Christian Steel, Arne Ileby Uleberg, Frode Ødegaard, Kristian Øvrum og Leif Aarvik. I tillegg disse personene i La Humla Suse: Frauke Heivand, Vibeke Vatne, Mikaela Olsen, Sondre Brekkhus, Sigrid Bakken Døsvik og Monica Marcella Kjærstad. Inge Selås har lest gjennom hele teksten og kommet med innspill. Mine medforfatter
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statistikk fra Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen viser at en betydelig andel av sluttavvirkninger gjennomføres før skogen har nådd normal hogstmodenhetsalder (hogstklasse 5). Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på bedre boniteter. Dersom frisk skog avvirkes mens den løpende tilveksten fremdeles er høy vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Hensikten med dette arbeidet var å finne ut hvordan skogforholdene påvirker sannsynligheten for at et bestand avvirkes før det når hogstklasse 5. For å svare på problemstillingen har vi benyttet data fra Landsskogtakseringen og sammenstilt skoglige data registrert ved siste taksering før hogst for prøveflater der det utført snauhogst eller frøtrestillingshogst mellom år 2000 og 2022. Om lag 10 prosent av avvirkningen (areal) i skog som var yngre enn hogstklasse 5 er hogster knyttet til arealbruksendring (utbygging, oppdyrking o.a.). Ved arealbruksendring er det andre hensyn enn best mulig skogøkonomi som utløser beslutningen om hogst. Det står ofte relativt ung skog på de arealene som omdisponeres. Dette driver opp andelen ungskoghogst, men beslutninger gjort med dette som motiv er både vanskelig og kanskje lite relevant å vurdere i et skogfaglig perspektiv. Hovedfokuset i denne rapporten ligger derfor på hogster som gjennomføres på arealer hvor det fortsatt skal drives skogbruk. Vi sammenstiller relevant statistikk som beskriver skogtilstanden på alle avvirkede prøveflater i bartredominert skog uten arealbruksendring, slik den var registrert ved siste taksering før hogst. Vi undersøkte også om bestandsskader bidrar som en viktig årsaksfaktor til hogst. Dette på bakgrunn av at skogsskader og/eller bekymringer rundt skoghelse ble oppgitt som en viktig årsak til skogeiers beslutning om å avvirke i en tidligere undersøkelse. For ung barskog med alder tilsvarende 60-70% av hogstmodenhetsalder vil sannsynligheten for hogst omtrent dobles hvis bestandsskadeomfanget er ca. 15 %, mens for gammel barskog (50% over hogstmodenhetsalder) er denne forskjellen litt mindre. Selv om bestandsskader er en viktig bidragsyter til sannsynligheten for sluttavvirkning for både yngre og eldre skog, er det også en del frisk skog som avvirkes før bestandet kommer i hogstklasse 5. Prøveflatene i landsskogtakseringen takseres ikke hyppig nok til å avdekke sikkert om det har vært bestandsskader forut for en hogst. For å fastslå sikkert hvor stor andel av sluttavvirkningene som har vært utsatt for en forutgående bestandsskade, må andre metoder derfor benyttes.
Forfattere
Alouette van Hove Kristoffer Aalstad Vibeke Lind Claudia Arndt Vincent Odongo Rodolfo Ceriani Francesco Fava John Hulth Norbert PirkSammendrag
Considerable uncertainties and unknowns remain in the regional mapping of methane sources, especially in the extensive agricultural areas of Africa. To address this issue, we developed an observing system that estimates methane emission rates by assimilating drone and flux tower observations into an atmospheric dispersion model. We used our novel Bayesian inference approach to estimate emissions from various ruminant livestock species in Kenya, including diverse herds of cattle, goats, and sheep, as well as camels, for which methane emission estimates are particularly sparse. Our Bayesian estimates aligned with Tier 2 emission values of the Intergovernmental Panel on Climate Change. In addition, we observed the hypothesized increase in methane emissions after feeding. Our findings suggest that the Bayesian inference method is more robust under non-stationary wind conditions compared to a conventional mass balance approach using drone observations. Furthermore, the Bayesian inference method performed better in quantifying emissions from weaker sources, estimating methane emission rates as low as 100 g h−1. We found a ± 50 % uncertainty in emission rate estimates for these weaker sources, such as sheep and goat herds, which reduced to ± 12 % for stronger sources, like cattle herds emitting 1000–1500 g h−1. Finally, we showed that radiance anomalies identified in hyperspectral satellite data can inform the planning of flight paths for targeted drone missions in areas where source locations are unknown, as these anomalies may serve as indicators of potential methane sources. These promising results demonstrate the efficacy of the Bayesian inference method for source term estimation. Future applications of drone-based Bayesian inference could extend to estimating methane emissions in Africa and other regions from various sources with complex spatiotemporal emission patterns, such as wetlands, landfills, and wastewater disposal sites. The Bayesian observing system could thereby contribute to the improvement of emission inventories and verification of other emission estimation methods.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag