Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
European fruit research institute network (EUFRIN) has started coordinated apple rootstock trials across the Europe in 2017. Until now, nineteen research institutions from 14 countries established 6 apple rootstock trials where 33 apple rootstocks of different vigour are in tests. Introduction of new apple orchard designs, multileader canopies usually require more vigorous rootstocks. Investigations of semi-dwarfing apple rootstocks ‘PFR1’ and ‘PFR3’ (New Zealand), ‘G.935’ and ‘G.202’ (US), ‘EM_01’ (UK) and ‘G.11’ as control were performed with apple ‘Galaval’ in Spain, France, and Lithuania during 2017-2023. On the average of five trial sites, the most vigorous trees were on ‘EM_01’, ‘PFR1’ and ‘PFR3’, exceeding vigour of trees on ‘G.11’ by 61 – 84%. Apple trees on rootstocks ‘PFR1’, ‘PFR3’ and ‘G.935’ produced higher cumulative yields, ‘G.202’ similar and ‘EM_01’ significantly lower yield comparing with ‘G.11’. Fertility index of ‘G.935’ equalled fertility of dwarfing ‘G.11’. Fertility index of ‘PFR3’ was similar to ‘G.202’, and the lowest was recorded for ‘EM_01’. Average fruit size did not depend on rootstocks. Rootstock – site interaction was not significant for tree vigour, fruit size, however significant interactions were recorded for cumulative yield and fertility index.
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
European fruit research institute network (EUFRIN) has started coordinated apple and pear rootstock trials across the Europe in 2017. First pear rootstock trial was established in 2019 where quince rootstocks from NIAB (UK) breeding program ‘QR196-9’ and ‘QR530-11’ were compared with rootstocks ‘Adams’ and ‘Sydo’. Investigations were conducted with pear cultivar ‘Conference’ in Spain, Romania, Poland and Norway during 2019-2023. In all sites the most vigorous pear trees grew on ‘QR196-9’ rootstock. On the average of four trial sites, the weakest growth was recorded on ‘QR530-11’, except the Spanish site. Pear trees on rootstock ‘Adams’ produced the highest cumulative yields. Cumulative yields on other rootstocks were significantly lower by 16-23% without significant differences between them. However, site geographical position, climate and soil properties had a significant effect on rootstock performance. Similar to trees on ‘Adams’ high pear yield in Spain was harvested from trees on ‘QR196-9’; on ‘QR530-11’ rootstock in Poland, but ‘Sydo’ and ‘QR530-11’ rootstocks gave the highest yield in Romania. On the average of all sites, the least cumulative fertility index was recorded on ‘QR196-9’. Significant rootstock site interactions were revealed: rootstock ‘Adams’ had the highest cumulative fertility index in Spain and Norway, while rootstock ‘QR530-11’ in Poland and Romania.
Forfattere
Daniel James Sargent Matteo Buti Stefan Martens Claudio Pugliesi Kjersti Aaby Dag Røen Chandra Bhan Yadav Felicidad Fernández Fernández Muath K Alsheikh Jahn Davik R. Jordan PriceSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.