Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
de Díaz de Otálora B. Amon L. Balaine F. Dragoni F. Estellés G. Ragaglini M. Kieronczyk G.H.M. Jørgensen Prado del PradoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is and will continue to alter plant responses to their environment. This is especially prominent concerning the adaptive tracking in reproductive phenology. For wind pollinated plants, this will substantially influence their pollen seasonality, yet there are gaps in knowledge about how environmental variation influences pollen seasonality. To investigate this, we monitored daily atmospheric pollen concentrations of seven pollen types from ecologically, economically and allergenically important plants (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) in twelve Norwegian locations spanning the entire country for up to 28 years. Six daily meteorological variables (maximum temperature, precipitation, wind speed, relative humidity, solar radiation and atmospheric pressure) was obtained from the MET Nordic dataset with full data cover. The pollen seasonality was then modelled using four spatial, three temporal and the six meteorological variables in a generalized linear model approach with a negative binomial distribution to investigate how each variable group thematically and individually contribute to variation in pollen seasonality. We found that the full models explained the most variation, ranging from R2 = 20.3 % to 59.5 %. The models were also highly accurate, being able to predict 54.5 % to 99.1 % of daily pollen concentrations to within 20.1 pollen grains/m3. Overall, the temporal variables were able to explain more variation than spatial and meteorological variables for most pollen types. Month, altitude and maximum temperature were the most important single variables for each category. The importance of each variable could be traced back to their individual effects of reproductive phenology, plant metabolism, species distributions and pollen release processes. We further emphasise the importance of source maps and atmospheric regional transport models in further model improvements. By understanding the relevance of environmental variation to pollen seasonality we can make better predictions regarding the consequences of climate change on plant populations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Meir nedbør og færre dagar med opphaldsvêr i vekstsesongen gjer det vanskeleg å hauste enga til rett tid utan pakkingsskader på jorda. I prosjektet GrassRobotics undersøkte vi korleis hausting med lettvektsrobot påverka avling, kvalitet, haustevindauge, jordpakking og rot:skot-forhold samanlikna med traktor og rundballepresse. Dette vart testa i feltforsøk på NIBIO Fureneset i åra 2018 til 2021. Tre nivå av pakking/hausteregime (Utan pakking, Robot, Standard) var lagt ut på storruter i eit faktorielt forsøk med split-plot design med tre gjentak, og to typar engfrøblandingar (Vestland, Bladgras) var testa på småruter innanfor storrutene. Behandlinga på storrutene var ei blanding mellom pakking og hausteregime der Standard hadde tre slåttar og tre overkøyringar med traktor og rundballepresse etter slåttane per år, og Robot hadde fem slåttar og fem overkøyringar med robot per år. Robot med fem slåttar gav lågare tørrstoff- og fôreiningsavling enn Standard med tre slåttar. Grovfôret i Robot hadde høgre energiverdi enn i Standard. Det var ingen effekt av frøblanding på avling og kvalitet. Engavlinga heldt seg stabilt høg i alle tre engåra både i Robot og Standard. Den femte slåtten i Robot, med veksetid frå slutten av august til slutten av september, gav svært lita avling og vil ikkje vere realistisk å utføre i praksis. Grasveksten avtek i september truleg på grunn av låg solinnstråling. Med standard hausteutstyr ville ein i to av dei tre engåra fått problem med å hauste på tørr nok jord utan fare for jordpakking. Alle åra var jorda for våt frå starten av september og utover, og hausting med tradisjonelt hausteutstyr bør skje før dette. Ein lett robot kan brukast kort tid etter nedbør, men for å unngå regn under hausting må kapasiteten tilpassast at ein mange år har få dagar utan nedbør i vekstsesongen. Motstanden i jord frå 5 cm jorddjupne og nedover var lågare etter bruk av robot enn etter bruk av standard hausteutstyr, noko som tyder på at robothausting reduserer jordpakkinga. Vi fann ikkje skilnad i jordtettleik, luftkapasitet eller luftpermeabilitet mellom Robot og Standard. Det var ikkje skilnad i nitrogenavling mellom dei to haustesystema.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samuel L. Zelinka Samuel V. Glass Eleanor Q. D. Lazarcik Emil E. Thybring Michael Altgen Lauri Rautkari Simon Curling Jinzhen Cao Yujiao Wang Tina Künninger Gustav Nyström Christopher Huber Dreimol Ingo Burgert Mohd Khairun Anwar Uyup Tumirah Khadiran Mark G. Roper Darren P. Broom Matthew Schwarzkopf Arief Yudhanto Mohammad Subah Gilles Lubineau Maria Fredriksson Marcin Strojecki Wiesław Olek Jerzy Majka Nanna Bjerregaard Pedersen Daniel J. Burnett Armando R. Garcia Els Verdonck Frieder Dreisbach Louis Waguespack Jennifer Schott Luis G. Esteban Alberto Garcia-Iruela Thibaut Colinart Romain Rémond Brahim Mazian Patrick Perre Lukas Emmerich Ling LiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag