Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Antonio Gazol Cristina Valeriano Alejandro Cantero Marta Vergarechea Jesús Julio CamareroSammendrag
There is debate on which tree species can sustain forest ecosystem services in a drier and warmer future. In Europe, the use of non-native timber species, such as Douglas fir (Pseudotsuga menziesii [Mirb.] Franco), is suggested as a solution to mitigate climate change impacts because of their high growth resilience to drought. However, the biogeographical, climatic and ecological limits for widely planted timber species still need to be defined. Here, we study the growth response to climate variables and drought of four Douglas fir plantations in northern Spain subjected to contrasting climate conditions. Further, we measure wood density in one of the sites to obtain a better understanding of growth responses to climate. Correlative analyses and simulations based on the Vaganov–Shaskin process-based model confirm that growth of Douglas fir is constrained by warm and dry conditions during summer and early autumn, particularly in the driest study site. Minimum wood density increased in response to dry spring conditions. Therefore, planting Douglas fir in sites with a marked summer drought will result in reduced growth but a dense earlywood. Stands inhabiting dry sites are vulnerable to late-summer drought stress and can act as “sentinel plantations”, delineating the tolerance climate limits of timber species.
Sammendrag
Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flere økobønder kan dyrke høstraps. Nye sorter som egner seg for norsk klima gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet og etterspørselen er stor. Rapsdyrker Thorbjørn Lund i Østfold forteller om gode erfaringer med å dyrke den etterspurte oljeveksten.