Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2003

Forfattere

Ricardo Holgado

Sammendrag

I Norge er korncystenematoder funnet i alle korndistrikter fra Agder fylkene (58,05oN) til Nordland (65,5ºN). På verdensbasis er det foreløpig de nordligste funn av Heterodera på korn. Symptomer på angrep av korncystenematoden viser seg vanligvis i åkeren som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vårsesongen kan også indikere angrep av korncystenematoder. Skader av korncystenematoder i havre, hvete, bygg og høstrug i Norge har økt i de siste årene. Henvendelser fra produsenter har vist at problemene med korncystenematoder er større enn hva man tidligere har trodd. For enkelte dyrkere er kornavlingen på enkelte felt redusert med mer enn 50%. Selv om næringsmangel kan være en del av dette, er de observerte problemene uten tvil primært nematodeskade. I enkelte regioner er forventede avlingsøkninger uteblitt på tross av høyproduktive kornsorter, riktig gjødsling og anbefalt bruk av plantevernmidler. I gjennomsnitt er det mulig at skaden av korncystenematoder ikke utgjør mer enn noen få prosent av den totale kornavlingen i hele landet. Hvis en antar at avlingsreduksjonen er 1-5% av den totale avlingen, utgjør den årlige reduksjonen fra 2001 mellom 23 - 118 millioner NOK. Tidligere studier i Norge har påvist forekomst av Heterodera avenae patotype Ha 51. Dette studiet har vist forekomst av 2 H. avenae patotyper Ha 11, og muligens Ha 12. Studiet har også påvist forekomst av Heterodera filipjevi for første gang i Norge. Fra H. filipjevi fra Vestfold er det funnet en nærliggende patotype til den såkalte svenske "patotype vest". På verdensbasis er det foreløpig første rapport av skader av H. filipjevi på høst rug. Studiene omfatter morfologi og morfometri av 2 populasjoner av H. filipjevi. Komplementerende ny informasjon om morfologiske kjennetegn som vil lette identifikasjon er også rapportert i dette studiet. Målinger av norske individer av H. filipjevi har større variasjon hos cyster og andre juvenil stadier enn tidligere antatt. Ny informasjon om H. filipjevi som presenteres er morfologi av hode til hunnen, åser, punkter og porer i cysteskallet, distribusjon av bullae, og morfologi av lateralfelter i 2. juvenil stadium. Proteinvariasjon i 27 populasjoner av korncystenematoder var studert med hjelp av isoelektrisk fokusering (IEF). Biotest av 16 norske populasjoner ble gjort. IEF har indikert at ni norske populasjoner tilhører H. avenae sensu stricto. To norske populasjoner tilhører H. filipjevi. Dette ble bekreftet i biotest. Forekomsten av populasjoner som avviker fra de til nå kjente artene i H. avenae-komplekset er registrert. IEF har vist at fire norske populasjoner ligner Våxtorp populasjon fra Sverige. Disse populasjonene kan tilhøre en ubeskrevet art fordi deres proteinprofiler er forskjellig fra H. avenae og H. filipjevi. I tillegg kan en norsk populasjon fra Brekstad også tilhøre an ny art, da den har forskjellige proteinprofiler, morfologi og virulence i pathotypetest. Sopp som er parasitter til H. avenae forekommer naturlig i områder hvor det dyrkes korn i monokultur. I dette studiet ble den jordboende sopp parasitten Verticillium chlamydosporium Goddard (synonymous Pochonia chlamydosporia) isolert fra H. avenae, H. filipjevi og Heterodera spp. i Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag. Det er det første rapporterte funn av jordboende sopp som parasitterer korncystenematoder i Norge.

Forfattere

Sverre Kobro Linda Søreide Endre Dønne Trond Rafoss Gunnhild Jåstad Peter Witzgall

Sammendrag

Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring  hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.

Forfattere

Haldor Fykse Kjell Wærnhus

Sammendrag

Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.

Forfattere

Richard Meadow

Sammendrag

I varsling av kålflueangrep står eggtelling helt sentralt. I Danmark er filtfeller i bruk siden midten av 80-tallet. I Norge brukes egg-flotasjon siden tidlig i 90-tallet. Skadeterskler er utviklet for kålfluer i kål, brokkoli og blomkål basert på filtfeller eller andel planter med egg. Tersklene er under utvikling for andre kålvekster og andre registreringsmetoder. Feller for voksne kålfluer er også under utvikling.

Forfattere

Jan Netland Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Arild Sletten

Sammendrag

Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.

Forfattere

Halvor Solheim

Sammendrag

På vandring i skogen kan du i disse dager få øye på grantre som lyser gule i mot deg. Dette er ikke nissens ferdigpynta juletre, men graner hvor årets nåler er angrepet av granrustsoppen.

Forfattere

Christer Magnusson Bonsak Hammeraas

Sammendrag

Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.

Forfattere

Sverre Kobro

Sammendrag

Antall tripsarter kjent for Norge er 125 hvorav 11 er veksthusarter som er importert eller stoppet ved grensekontroll. En referansesamling ved Planteforsk Plantevernet inneholder 109 av disse artene hvorav 22 ikke er raportert fra Norge tidligere.

Forfattere

Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter Witzgall Anna-Carin Bäckmann Marie Bengtson

Sammendrag

Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i norsk epledyrking. I dei åra då rogna har lite eller ikkje bær fyk rognebærmøll hoene inn i eplehagen og legg egg på eple. Luktstoff vart samla inn og analysert frå rogn og eple. Vi fann at fleire av dei same komponentane var til stades i både rogn og eple. For å undersøkje om hoene reagerte på nokre av desse komponentane vart dei undersøkt ved hjelp av GC-EAD. Resultata viste at hoene reagerte på fleire av komponentane. Vidare vart desse komponetane testa i felt i limfeller i felt for å sjå om dei virka tiltrekkjande eller fråstøytande. Resultata viste at ein av komponentane og denne eine saman med ein til virka signifikant tiltrekkjande på både hannar og hoer av rognebærmøll. Resultata er diskutert med tanke på tiltak mot eggleggingsklare hoer.

Forfattere

Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete Ørpen

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.