Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Dan Aamlid Kjell Andreassen Gro Hylen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
I 2005 ble kronetettheten redusert med 1,1% for gran og 1,6% for furu landet sett under ett, og nedgangen var tydeligst i Agderfylkene og i Oppland. For bjørk økte derimot kronetettheten med 1,3% sammenliknet med året før. Kronefargen forbedret seg for gran og bjørk med færre misfargede trær i Norge. Unntaket var Agder og Østlandet der det var en økning i misfargede grantrær. For furu var andelen gule og misfargede trær uendret. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for misfarging. Avdøingen var omtrent to promille hos furu, mens den var i overkant av tre promille for gran og bjørk. Denne avdøingen må betraktes som normal, og igjen er det de eldste trærne som er mest utsatt og har høyest dødelighet. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også trærnes økte alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Forhøyede nitratkonsentrasjoner ble funnet i jordvann ved Lardal. Det er usikkert hvilken betydning dette har, og vil bli fulgt opp fremover.
Sammendrag
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.
Sammendrag
I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. In a study conducted in Norwegian strawberry fields, N. floridana infected and killed T. urticae in all 12 fields studied. Infections up to 90% were registered, and the highest infection levels were observed late in the season. The infection levels throughout a season varied considerably. To evaluate factors that might be important for conservational biological control, the effect of pesticides used in strawberries on the N. floridana infection level were also studied. The pesticides tested were three fungicides; Euparen (tolylfluanid), Teldor (fenhexamid), Switch (cyprodinil +fludioxonil) and one acaricide: Mesurol (mercaptodimethur). The experiment indicates that Euparen and Switch do not affect the N. floridana killing capacity, but both Teldor and Mesurol do. Methods for the production and storage of N. floridana infected T. urticae cadavers for inoculative/ inundative biological control in strawberries were established in our laboratory and are presented briefly in this paper. Similar methods might be adapted for the inoculative/ inundative biological control of T. urticae in for example greenhouse crops.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne artikkelen (abstrakt) rapporterer frå funn av Colletotrichum acutatum på knoppar av søt- og surkirsebær og eple.
Sammendrag
Søtkirsebærknoppar på bukettgreiner og skot vart undersøkt for smitte av Colletotrichum acutatum før knoppsprett i 4 sesongar. Både knoppar frå greiner som var smitta med C. acutatum året før og naturleg infiserte knoppar vart undersøkt. Soppen sporulerte på knoppane med små oransje hornliknande strukturar. Frå naturleg infiserte greiner var det frå 2 til 80% knoppar med sporulering på bukettgreiner og 0 til 53% på knoppar frå skot. Tilsvarande på knoppar frå greiner smitta året før var 38 til 79% på bukettgreiner og 4 til 45% på skot. På bukettgreinene som har både generative og vegetative knoppar var det mest sporulering på dei generative. Slike infeksjonar på knoppar er truleg ei viktig kjelde til smitte av C. acutatum om våren.
Sammendrag
Artikkelen gjev eit kort oversyn over ulike soppar som er årsak til rote på lagra eple, i tillegg til gode råd for å unngå lagerrote og få epla til å halda seg lenge.