Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Hovedmålsetningen til prosjektet er å redusere mengden av mykotoksiner i norsk korn. Vi ønsker blant annet å klargjøre hvordan klima og dyrkningsmessige forhold påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i havre og vårhvete. De resultatene som fremkommer i løpet av prosjektperioden vil videre brukes til å utvikle systemer for varsling ved særlig fare for Fusarium-angrep (på regionnivå, evt. gårdsnivå).
Sammendrag
The Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage (OPS) has since its start registered damage to selected trees. The aim of the registrations has been to explain variations in crown density and crown colour. In answer to international requests, the Norwegian Forest and Landscape Institute has prepared a short guide to the determination of the most common forms of damage found in Norwegian forests...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag om bærbuskbladflekk (Mycosphaerella ribis) i økologisk dyrking av solbær.
Sammendrag
Denne artikkelen omhandlar biologi og epidemiologi hos både det kjønna og ukjønna stadiet til Mycosphaerella ribis i solbær (Ribes nigrum) og tiltak mot sjukdomen som soppen årsakar.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultat frå forsøk med koparoksyd og koparoksyklorid i låge doseringar mot bærbuskbladflekk (Mycosphaerella ribis) og bærbuskbladfall (Drepanopeziza ribis) i solbær.
Sammendrag
Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær har vore prøvd ut i fleire år. Artikkelen omtalar resultat frå forsøk i 2006.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dersom vi får et varmere klima er noen effekter tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og at utviklingen fra egg til voksent insekt vil gå raskere. På et generelt plan er slike direkte klimaeffekter lette å forutsi, men for å kunne si noe presist om hvordan det vil slå ut for den enkelte art trenger vi mer detaljert kunnskap om blant annet temperaturkrav. Skadeinsektene lever i et samspill med sine vertstrær, naturlige fiender og konkurrenter, og klimaendringer vil også påvirke dette samspillet. Slike indirekte klimaeffekter kan få store konsekvenser, men er vanskeligere å forutsi enn de direkte effektene.
Sammendrag
Det mangler per i dag overvåkingssystemer for en rekke viktige insekter som er eller kan bli viktige skadegjørere i norsk skog i fremtiden. Dette behovet har ytterligere blitt aktualisert fordi fremmede arter introduseres, og fordi klimaendringer kan endre artenes utbredelse og tendens til å gi utbrudd. Det anbefales derfor at overvåkingen av granbarkbillen opprettholdes og suppleres med registreringer av skadde trær. I tillegg bør det være en egen overvåking ved importhavnene hvor fremmede arter har størst sannsynlighet for å bli introdusert. Det bør også være en målrettet overvåking og vurdering av behovet for overvåking av andre potensielle skadegjørere.