Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The appearance of new problems caused by Phytophthora species has triggered a number of sanitary surveillances and surveys in nurseries, parks and ornamental production fields in Norway the last 8 years. As a result, several Phytophthora species and new hosts for already known species have been detected in Norway. On woody plants of ornamental value we have found: P. cactorum, P. citricola (plurivora), P. cambivora, P. citrophthora, P. gonopodyides, P. inundata-like, P. megasperma complex, P. ramorum and P. syringae. P. cinnamomi has been found in potted plants in nurseries and in greenhouses, but never in established plants. P. taxon Pgchlamydo was isolated from the soil and debris of an ornamental nursery. In fruit and berry production we have found: P. cactorum, P. cryptogea, P. fragariae, P. megasperma complex and P. rubi. Other Phytopthtora species, reported to cause damages on trees or scrubs, have been detected only in greenhouses in Norway: P. nicotianae, P. taxon niederhauserii and P. palmivora. Until the 2000s the identifications of Phytophthora species were made by morphological characters. In the last years we always combined morphology with molecular methods for identification (mainly ITS or cox sequencing).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Forfattere
Trond Hofsvang Ghislain Tepa-Yotto Ignace Godonou May-Guri SaethreSammendrag
The use of the aphid parasitoid Lysiphebus testaceipes in biological control.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
In 1955 the potato cyst nematode was recorded for the first time in Agder. This detection produced the initial legislation of PCN control, and was implemented based on the statutory regulation of 1916. Since 1956 PCN was given quarantine status in infested agricultural land and home gardens. Official controls of certified seed potatoes started in 1939. Each year about 3000 soil samples are analyzed for PCN to clear areas for certified seed potato production. These areas are so far free of PCN. The total acreage with seed potatoes in 2009 was 813.7 Ha. Extensive surveys started in 1955; and were carried uninterrupted until the end of the 1990ties. These surveys included producing potato agricultural land and home gardens. In 2009 a new national survey program for the principal potato districts has started, the surveys is aimed to update the PCN occurrence. The surveys will continue during the subsequently years until all major potato areas will be cover. Statutory regulations for PCN from 1956-2010 to Support to Norwegian Food Safety Authority The regulations have without doubt contributed in preventing PCN infestations in the seed potato areas, and probably also prevented further spreading of wPCN and virulent yPCN as each the find has been placed under quarantine. Permanent grass as a statutory regulation in home garden plots may have contributed to reduce the spread of wPCN to commercial fields. The regulations have most probably made possible the early reduction in use of chemical fumigants, organophosphates or carbamate nematicides. These chemicals have not been used since the early 1970s. The domestic production of seed potato has been kept free of PCN by frequent inspections and analyses for more than 50 years. The fact that farmers are not allowed to import seed potatoes adds to the level of security. New project Studies on the biology of potato cyst nematodes (Globodera spp.) under Nordic conditions for improving management and regulation in Norway. To increase the scientific basis for amending the management system for PCN, Globodera spp under Nordic conditions.
Forfattere
Agnethe Christiansen Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Agnethe Christiansen Inger-Lise Wetlesen AkselsenSammendrag
Sykdommen lys ringråte på potet har en lang historie her i landet. Bioforsk Plantehelse har arbeidet med påvisning av karanteneskadegjøreren nesten like lenge og har i 2009 blitt akkreditert for denne testingen. Dette er første område innen biologiske analyser ved Bioforsk Plantehelse som er akkreditert.
Forfattere
Agnethe Christiansen Hans Ragnar NorliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv M. Sekse Inger Hilmersen Trond Hofsvang Jens E. Kase Lillian Ørka Christian Brevig John Randby Ole S. Dahlen Marit Lilleby Kvarme Kari Margrethe MuntheSammendrag
I "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014" er det lagt stor vekt på økt kunnskap hos brukere og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og bekjempelsesmetoder med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Videre er det vektlagt rammevilkår som skal legge til rette for optimal bruk av plantevernmidler, bl.a. gjennom hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø. For å oppnå disse målene er autorisasjonsordningen en viktig kanal for opplæring og informasjon. På bakgrunn av dette ba Mattilsynet i oktober 2010 om at Bioforsk Plantehelse skulle lede et arbeid for å se på dagens autorisasjonsordning og komme med forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppa som ble nedsatt i desember 2010 kommer med følgende forslag til forbedring av ordningen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
De fleste blomsterfluene er viktige nyttedyr i en hage, dessverre er det mange som forveksler dem med stikkeveps. Men har man først lært å gjenkjenne blomsterfluene, setter man stor pris på dette innslaget i hagen.