Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Till Seehusen Hugh Riley Ruth Dill-Macky Børge Holen Guro BrodalSammendrag
To mitigate the risk of erosion and nutrient runoff, reduced tillage has become more prevalent in Norway. Within within recent decades, there have been some years with relatively high occurrence of Fusarium head blight and mycotoxins in Norwegian cereal grain. This is thought to have been caused by an increased inoculum potential (IP) of Fusarium spp. due to larger amount of crop residues remaining on the soil surface, in combination with weather conditions promoting fungal growth and infection of cereal plants. The objective of this work was to elucidate the influence of different tillage practices on the IP of Fusarium spp. and the subsequent Fusarium-infection and mycotoxin contamination of spring wheat grain at harvest. Tillage trials were conducted at two locations in southeast Norway (Solør and Toten) over three years, 2010-2012. Residues of wheat from the previous year were collected in spring. Fusarium avenaceum and Fusarium graminearum were the most common Fusarium species recorded on wheat straw residues. IP was calculated as the percentage of the residues infested with Fusarium spp. multiplied by the proportion of the soil surface covered with residues. The IP of Fusarium spp. was lower in ploughed plots compared to those tilled with harrowing only. Ploughing in spring resulted in a similarly low IP as autumn ploughing. In contrast, harrowing in autumn generally reduced IP more than did spring harrowing. The mycotoxin levels in the harvested wheat were generally low, except for deoxynivalenol at high levels in Solør 2011. Despite a lower IP of ploughed versus harrowed plots, this was not reflected in the content of Fusarium and mycotoxins in harvested grain. The Fusarium species that dominated in the residues examined in this study were the same as those detected in the harvested grain, supporting the finding that residues are an important source of inoculum.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Aina Lundon Anne-Grete Roer Hjelkrem Morten Lillemo Einar StrandSammendrag
Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.
Forfattere
Guro Brodal Heidi Røsok Bye Eleonora Høst Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Øyvind Meland Edvardsen Venche TalgøSammendrag
Seedling blight caused by Sirococcus conigenus was recently reported on Norway spruce (Picea abies) from Norwegian forest nurseries. The inoculum source was found to be infected seeds. In a Petri dish assay, the fungicide fludioxonil + difenoconazole was, among other fungicides, found to inhibit mycelial growth of S. conigenus. This fungicide is formulated as a seed treatment and registered for cereals in Norway, and was chosen for an experiment to control S. conigenus on Norway spruce seeds. Samples from two naturally infected seed lots were treated with half, normal and double dose of the recommended rate for cereals. Together with untreated control samples, treated seeds were tested in the laboratory for efficacy against S. conigenus on potato dextrose agar (PDA) in Petri dishes and for germination potential on filter paper. We also recorded seed emergence in soil of one of the seed lots in a growth chamber and in a forest nursery. On agar, the fungus was not detected after seed treatment with fludioxonil + difenoconazole at any of the three dosages, but it was present in the control. Germination on filter paper and emergence in soil was high in both treated and untreated control seeds with no signs of detrimental effects from any of the three fungicide doses.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.
Sammendrag
Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.