Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.

Sammendrag

Basert på registreringar i sentrale kartbasar for vegar og bygningar er det gjort målingar for å talfeste nedbygd jordbruksareal. Tidlegare undersøkingar tilseier at 75 % av nedbygginga skuldast vegar og bygningar. Resultata frå undersøkinga kan sjåast som førebels tal på årleg nedbygging. Rapporten viser også kva som er årsak til nedbygginga, samt den agronomiske kvaliteten på dei nedbygde areala. I arbeidet er det også lagt vekt på å undersøke feilkjelder og etterslep ved registreringane.

Sammendrag

I løpet av 2021 ble to områder som benyttes for forsknings- og overvåkingsformål av NIBIO jordsmonnskartlagt. På våren ble Tuv gård kartlagt, og på høsten ble nedbørfeltet til Ståbekken kartlagt. Kartleggingen er utført på utvalgte arealer som er klassifisert som fulldyrket jord og overflatedyrket jord. Arealene har tidligere blitt kartlagt med detaljert metodikk, men har nå blitt rekartlagt med ny metodikk. Re-kartleggingen ble utført etter NIBIOs standard metodikk for jordsmonnkartlegging, hvor jordsmonnets egenskaper er dokumentert og stedfestet. På Tuv ble det også benyttet elektromagnetisk kartlegging og resultatene fra denne kartleggingen var med som bakgrunnsmateriale for jordkartleggingen. Resultatene fra jordsmonnskartleggingen er importert i jordsmonndatabasen og modellkjørt for forskjellige temakart som er publisert på Kilden. Det er resultatene fra rekartleggingen som blir beskrevet i denne rapporten. Mye av jordsmonnet rundt Ståbekken består av leirjord i ulike varianter. Store deler av arealet har et jordsmonn med liten evne til å bli kvitt overflødig vann. Dette er jordgrupper som betegnes som Stagnosol, Gleysol og Planosol. I nedbørfeltet er det også noen arealer som har god evne til å bli kvitt overflødig vann. Noe av leirjorda har utviklet en god jordstruktur og fått utviklet jordsmonn som betegnes som Cambisol og Anthrosol. I andre jordgrupper som har god evne til å bli kvitt overflødig vann er det større innslag av sand og grus. Dette er jordgrupper som Regosol, Arenosol og Umbrisol. Disse jordgruppene har størst utbredelse sør i nedbørfeltet. På Tuv er det et veldig variert jordsmonn. Det er leirjord med og uten leirnedvasking som har liten evne til å bli kvitt overflødig vann, men det er også godt drenerte jordtyper der fast fjell eller grove fragmenter forekommer mellom 25 og 100 cm. I området er det også jordtyper som er preget av lang tids dyrking, Anthrosoler, og andre antropogene (menneskelige) påvirkninger som bakkeplanering og fyllinger.

Sammendrag

Da NIBIO startet det norske programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) i 1998 var insektene langt fremme i bevisstheten og overvåkingsprogrammet hadde som mål å fange opp mulige levesteder for insekter i jordbrukslandskapet. I 2021 startet NIBIO et samarbeid med NINA, SABIMA og frivillige folkeforskere for også å registrere humler og dagsommerfugler i felt på et lite utvalg 3Q-flater. Denne POPen forteller om metodene, om hvilke arter som ble registrert i 2021, og bidrar med kunnskap om hva som utgjør et godt pollinatorlandskap.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2020, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2011 til 2020. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 147 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2020. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i jordbruket i Trøndelag var i gjennomsnitt 244 300 kr i 2020. Det er en nedgang på 46 000 kr fra året før, og det nest svakeste resultatet på 6 år. På landsbasis var tilsvarende arbeidsfortjeneste 286 800 kr i 2020, noe som er en oppgang på 24 400 kr fra året før. Spriket i resultat mellom Trøndelag og landet som helhet skyldes i hovedsak korn- og grovfôravlinger og høyere faste kostnader i Trøndelag. Produksjonsinntektene i Trøndelag var i gjennomsnitt 2 307 400 kr i 2020, noe som er en oppgang på 1,2 prosent fra året før. Kostnadene var i gjennomsnitt 1 912 700 kr, noe som er en økning på 5,3 prosent fra året før. Driftsoverskuddet i jordbruket endte med det på 394 700 kr, noe som er en nedgang på 47 000 kr fra året før. I 2020 ble det for første gang blant brukene i skogbruksgranskingene registrert et driftsunderskudd. Underskuddet ble på minus 166 kr per m3 virke omsatt, og hovedårsaken til underskuddet var lav avvirkning.