Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Denne rapporten har til hensikt å gjøre leseren kjent med det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap(1), det såkalte 3Qprogrammet. 3Q-programmet ble startet i sin nåværende form i 1998. Programmet er en utvalgsundersøkelse, som er basert på flyfotografering av over 1400 1x1 km flater. Gjennom de fem første årene har 3Q nå dekket hele Norge en gang. I det denne rapporten utarbeides er andre runde med registrering i gang. Det er først når overvåkingsflatene er registrert to ganger at programmet kommer til sin fulle rett – ettersom man da kan begynne å si noe om endringer. Det første omdrevet er naturligvis bare en beskrivelse av tilstand. Men tilstand er faktisk også ganske spennende og vi håper gjennom denne rapporten å belyse litt av variasjonen som finnes i jordbrukets kulturlandskap i Norge. I tillegg til å fortelle om bakgrunnen for at programmet ble igangsatt midt på 1990-tallet, prøver vi å sette det hele i et internasjonalt perspektiv. Det er nemlig noen problemstillinger, utfordringer og tendenser som er felles på tvers av landegrenser – ja av og til på tvers av verdensdeler. Det er også flere land som på ulike vis forsøker å kartlegge tilstand og endring, i jordbrukslandskapet så vel som i andre landskapstyper, og vi synes det er på sin plass å komme inn på dette i denne rapporten. Når det gjelder selve 3Q-programmet skal denne rapporten gi en god oversikt uten å gå for mye inn på tekniske detaljer. Vi nøyer oss derfor med en noe forenklet og ganske kortfattet beskrivelse av metodene, etter først å ha sagt litt om 3Qs målsetninger. I 3Q-programmet samles det informasjon om fire ulike temaer; arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet. Dette er ulike interesser som er viktige i jordbrukslandskapet, og som jordbruket kan ha stor betydning for. Flybilder er den viktigste datakilden i 3Q, men det gjennomføres også noe feltarbeid. Resultatene presenteres i hovedsak ved beregning av ulike indikatorer. Denne rapporten gir et innblikk i omfanget av programmet, både tematisk og metodisk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Ulnes sameige er det vegetasjonskartlagt eit areal på 97 km². Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men større areal av snaufjell finst. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50.000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beitetilhøve. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i det tradisjonelle kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Norge. Verdiene ivaretas best gjennom et levende og multifunksjonelt landbruk som i tillegg til å produsere mat også produserer ulike former for opplevelser og får betalt for det. Gjengroing av landskapet fører til tap av biologisk mangfold, tap av nasjonal identitet og dårligere matvaresikkerhet.
Sammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag