Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en omlegging av den jordbrukspolitiske virkemiddelbruken for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Den direkte anledningen for beregningene har vært en forespørsel fra helgemagasinet i avisen Verdens Gang (VG) om å belyse betydningen av den norske jordbruksstøtten. NILF har gjennom mange år gjennomført lignende konsekvensanalyser og har hatt ansvaret for scenarioutformingen, gjennomføringen av beregningene og tolkningen av modellresultatene.
Sammendrag
Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”KARTOGRAFI FOR AR5, Norsk institutt for skog og landskap, 13. november 2006”. Det er lagt til 3 nye tegnforklaringer. Det er gjort endringer i farger: • Farge og RGB-verdier for Lauvskog og Blandingsskog i tegnforklaring ArealressursTreslag. (Disse var bytta om i forrige versjon.) • Farge og RGB-verdier for Snøisbre i tegnforklaring ArealressursType. • Definert heldekkende farge for Myr, tidligere skravur er alternativ.
Sammendrag
Dekningsbidragskalkylar for 2009/2010 er utarbeida av NILF, distriktskontoret i Bergen. Kalkylane dekkjer Rogaland og Agder, og er ei oppdatering av tidlegare utgjevne kalkylehefte. Kalkylane er no tekne inn i NILFs notatserie og vert lagt ut på NILFs heimeside. Kalkylane finst også i elektronisk form som ein del av planleggingsprogrammet Norkap. I samband med oppdatering av kalkylane er det mellom anna henta inn opplysningar frå samvirkeorganisasjonar og private grossistar. I tillegg er fleire av kalkylane kvalitetssikra hos lokale rettleiarar. Sjølv om det er lagt vekt på å kvalitetssikre kalkylane, kan feil førekomme. Vi set stor pris på om alle som har forslag til opprettingar, forbetringar eller nye kalkylar, tek kontakt med oss slik at vi kan ta omsyn til forslaga ved neste oppdatering.
Sammendrag
Dekningsbidragskalkylar for Vestlandet for 2009/2010 er utarbeida av NILF, distriktskontoret i Bergen. Kalkylane dekkjer dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og er ei oppdatering av tidlegare utgjevne kalkylehefte. Kalkylane er no tekne inn i NILFs notatserie og vert lagt ut på NILFs heimeside. Kalkylane finst også i elektronisk form som ein del av planleggingsprogrammet Norkap. I samband med oppdatering av kalkylane er det mellom anna henta inn opplysningar frå samvirkeorganisasjonar og private grossistar. I tillegg er fleire av kalkylane kvalitetssikra hos lokale rettleiarar. Sjølv om det er lagt vekt på å kvalitetssikre kalkylane, kan feil førekomme. Vi set stor pris på om alle som har forslag til opprettingar, forbetringar eller nye kalkylar, tek kontakt med oss slik at vi kan ta omsyn til forslaga ved neste oppdatering.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessen for bruk av hest til sports- og fritidsaktiviteter er økende i Norge. En vesentlig del av hesteholdet drives med utgangspunkt i landbrukseiendommer, og hestenæring er en viktig del av drifta på mange bruk, enten som tilleggsnæring til jordbruk, eller som hovedaktivitet. Våren 2008 fikk NILF i oppdrag av fylkesmannen i Rogaland å gjennomføre driftsanalyser på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Samtidig ble det gjennomført en spesialundersøkelse blant bruk som er deltagere i driftsgranskingene i jord- og skogbruk, som har hest som tilleggsnæring. I dette notatet presenteres resultater fra analysene som ble gjort på brukene i Rogaland, og spesialundersøkelsen på driftsgranskingsbruk.
Sammendrag
På oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […]
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.
Sammendrag
Populærvitenskapelig framstilling av resultater fra et kartleggingsprosjekt om bruk og vern av utsatte kystområder. Studielokalitet er Froan i Sør-Trøndelag. Resultatene inngår i et større forskningsprosjekt styrt av Norsk senter for bygdeforskning (Coast-Scenes).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag