Erik Bøe

Rådgiver

(+47) 904 78 603
erik.boe@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Stortingsgt. 28, 0116 Oslo.

Sammendrag

Formålet med undersøkelsen var å belyse ulike forhold ved pelsdyrfarmere som har sluttet i næringa. Det er i notatet også gjort en vurdering av arbeidsforbruket i pelsdyrholdet og en opptelling av ulike selskapsformer blant dagens pelsdyrfarmere. Første del av undersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervjuer. Ved vurderingen av arbeidsforbruket har en benyttet flere kilder. Selskapsformen ble funnet ved søk i Brønnøysundregistret. Nesten halvparten av de som har avviklet pelsdyrholdet oppga «Nye forskrifter» som én av årsakene til at de sluttet, mens rundt en fjerdedel oppga «Dårlig lønnsomhet». Nesten 80 prosent av foretakene mottok tilskudd til annen landbruksnæring mens de ennå hadde pelsdyr. Over halvparten av de som sluttet var i alderen 40 til 60 år. Av de som driver med pelsdyr i dag, er 95 prosent organisert som enkeltpersonforetak. Sysselsettingen på pelsdyrfarmen er vanskelig å fastslå eksakt fordi tall fra ulike kilder ikke er entydige. I notatet er det konkludert med at antall årsverk ligger i området 300–350.

Sammendrag

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en omlegging av den jordbrukspolitiske virkemiddelbruken for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Den direkte anledningen for beregningene har vært en forespørsel fra helgemagasinet i avisen Verdens Gang (VG) om å belyse betydningen av den norske jordbruksstøtten. NILF har gjennom mange år gjennomført lignende konsekvensanalyser og har hatt ansvaret for scenarioutformingen, gjennomføringen av beregningene og tolkningen av modellresultatene.

Sammendrag

På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse for å belyse peldyrnæringens distriktsmessige betydning. Undersøkelsen er i hovedsak basert på sysselsettingsdata fra SSBs Jordbrukstelling 1999. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker, de såkalte "virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler", samt sett på utvalgte kommuner der pelsdyrnæringen er av relativt stor betydning. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 650 årsverk. Tallene er beregnet for det økonomiske bunnåret 1999, og må sies å være minimumstall. I denne næringen er det store svingninger i lønnsomheten og en tilsvarende beregning for 1996 ville ha gitt rundt 1050 årsverk. I tillegg har man sysselsettingen i forbindelse med fôrkjøkken som utgjør 110-150 årsverk. Produksjonen av reveskinn er i stor grad lokalisert til utpregede distriktskommuner hvor jordbruket er den dominerende næringa. Mesteparten av minkskinnproduksjonen foregår imidlertid på Jæren. Generelt kan man likevel si at over 70 pst av sysselsettingen i pelsdyrholdet er knyttet til "distriktene". Pelsdyrhold drives som regel i kombinasjon med jordbruk, og rundt 80 prosent av arbeidsinnsatsen besørges av menn.

Sammendrag

Innleiingsvis vert det i kapittel 1 gjort greie for kvifor ein har sett nærmare på landbruket og landbrukspolitikken i Sveits. Det vert peika på at Sveits er det einaste større landet i Vest-Europa utanom Norge som ikkje er medlem av Den europeiske union (EU), og som dermed har ein eigen nasjonal landbrukspolitikk. Elles vert det påpeika at Sveits, på same måte som Norge, har hatt ein ambisiøs landbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på omfattande skjerming av eige landbruk og store budsjettoverføringar. Frå norsk side vil det kunna vera av stor interesse å få auka kunnskap om korleis Sveits planlegg å innretta sin landbrukspolitikk med tanke på framtida. Dette mellom anna for å finna ut kvar landa kan ha felles interesser i dei komande forhandlingane innan World Trade Organization (WTO) om ytterlegare liberaliseringar på landbruksområdet. [...]