Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 51 prøveflater i verneområder i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 36,8 km2. Det ble funnet inngrep på 18 av 51 prøveflater, mens 33 av prøveflatene (65 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 20 områder innenfor vernede myrer i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 12,79 km2. Det ble funnet inngrep i 12 av 20 myrområder, mens 8 av myrområdene (40 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.
Sammendrag
Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
Sammendrag
Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart i arealplansaker gir god informasjon om jordbruksarealene slik at beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.
Sammendrag
Det var 7 676 landbrukseigedomar med busetting i Rogaland i 2010. I alt var 32 455 personar busette på ein landbrukseigedom. Frå 2001 til 2010 gjekk talet på jordbruksbedrifter ned frå 5 977 til 4 753. Av desse søkte 4 657 om produksjonstilskot i 2010. Rogaland har 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg, medan ein finn 18 av kyrne, 28 prosent av slaktegrisane og 19 prosent av slaktekyllingane i fylket. Fylket har også ein stor del av veksthusproduksjonen, av norskproduserte tomater og agurkar er høvesvis 85 prosent og 32 prosent produsert i Rogaland. For jordbruket er data om storleik på produksjonen henta frå produksjonstilskotdatabasen til SLF. Det er tal dyr og areal som det er søkt produksjonsstilskot for i 2010 i kvar kommune som er utgangspunkt for berekningane. Økonomiske data er i hovudsak henta frå driftsgranskingane i jord- og skogbruk for rekneskapsåret 2010. Medan jordbruket i Rogaland i stor grad er prega av jordbruksføretak med fleire driftsgreiner på same føretaket, er produksjonen i modellen forenkla til i hovudsak å nytte tal frå einsidig produksjon. Ved å nytte gjennomsnittstal frå faktiske bruk som grunnlag for berekningane i ein modell, vil det alltid vere enkelte variablar ein ikkje klarer å treffe innanfor ein akseptabel feilmargin. Det har derfor vore nødvendig å gjere enkelte korrigeringar av dei økonomiske data som er lagt inn i modellen. Økonomien i jordbruket varierer frå år til år. 2010 var eit noko dårlegare år for jordbruket i Rogaland enn dei tre føregåande åra. Dette må ein ta omsyn til når ein vurderer resultata frå berekningane i modellen. Den totale verdiskapinga frå jordbruket i Rogaland i 2010 er berekna til 1,8 mrd. kr. Av dette kjem 57 prosent frå dei sju Jærkommunane Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Hå, Klepp og Time er kommunane med høgast verdiskaping i jordbruket, med høvesvis 319,2 mill. kr, 266,3 mill. kr og 154,8 mill. kr. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 6 503 årsverk à 1 875 timar i 2010. Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i 2010 i Rogaland, kjem 52 prosent frå mjølkeproduksjon, 13 prosent frå sauehald og 12 prosent frå svinehald. Kor viktig jordbruket er i kommunane i Rogaland, kan ein til dømes vurdere ut frå verdiskaping etter innbyggjartal eller kor stor del av samla skatteinngang til kommunen som kjem frå jordbruksføretak med personleg eigar. Ti av kommunane i Rogaland har verdiskaping frå jordbruket på meir enn kr 10 000 per innbyggjar. Høgast verdiskaping per innbyggjar finn ein i Finnøy kommune med kr 34 200 per innbyggjar. Lågast verdiskaping per innbyggar finn ein i bykommunane Haugesund og Stavanger. Også skatteinngangen frå jordbruket i prosent av total skatteinngang til kommunen, er høgast i Finnøy, med 27,1 %. Frå jordbruksføretak med personleg eigar, var samla innbetaling av skatt (inntekts- og formueskatt) til kommunane frå eigar og ektefelle 276,3 mill. kr i 2010. Det utgjer om lag 2,4 prosent av totalt innbetalt ordinær skatt til kommunane. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring er berekna til 2,17 mrd. kr for Rogaland. Samla sysselsetting er berekna til 6 872 årsverk à 1 875 timar.
Sammendrag
Vidstrakte jordbruksareal eller mange små jordstykker? Det er store forskjeller i landet vårt. Det kommer av både muligheter for effektivisering av jordbruket, men også naturens fysiske avgrensninger.
Sammendrag
I utmark er det veldig store kvalitetsforskjellar på areal med omsyn til produksjon av beiteplanter, men jordverntanken må rå også her.
Sammendrag
Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt negativ betydning for det særegne dyre- og plantelivet. Flere tiltak og strategier er nå utviklet for å gjenskape disse viktige biotopene i kulturlandskapet. På landsbasis er det nå registrert en økning på åtte prosent i antall gårdsdammer, noe som gir håp fra et biomangfold perspektiv.
Sammendrag
Økosystemtjenester er de fordelene vi mennesker får fra naturen. De inkluderer rensing av luft og vann, regulering av klima, bestøvning av jordbruksvekster, nedbryting og omdanning av avfallsstoffer, vedlikehold av jordens fruktbarhet og mye, mye mer. Alle beslutningstagere – også de som først og fremst er opptatte av samfunn og økonomi – bør være oppmerksomme på den betydningen økosystemtjenester har.
Sammendrag
The objective of this paper is to examine a method for estimation of land cover statistics for local environments from available area frame surveys of larger, surrounding areas. The method is a simple version of the small-area estimation methodology. The starting point is a national area frame survey of land cover. This survey is post-stratified using a coarse land cover map based on topographic maps and segmentation of satellite images. The approach is to describe the land cover composition of each stratum and subsequently use the results to calculate land cover statistics for a smaller area where the relative distribution of the strata is known. The method was applied to a mountain environment in Gausdal in Eastern Norway and the result was compared to reference data from a complete in situ land cover map of the study area. The overall correlation (Pearson’s rho) between the observed and the estimated land cover figures was r = 0.95. The method does not produce a map of the target area and the estimation error was large for a few of the land cover classes. The overall conclusion is, however, that the method is applicable when the objective is to produce land cover statistics and the interest is the general composition of land cover classes – not the precise estimate of each class. The method will be applied in outfield pasture management in Norway, where it offers a cost-efficient way to screen the management units and identify local areas with a land cover composition suitable for grazing. The limited resources available for in situ land cover mapping can then be allocated efficiently to in-depth studies of the areas with the highest grazing potential. It is also expected that the method can be used to compile land cover statistics for other purposes as well, provided that the motivation is to describe the overall land cover composition and not to provide exact estimates for the individual land cover classes.
Forfattere
Gisela Lüscher Michaela Arndorfer Katalin Balázs K.G. Bernhardt M. Bogers R.G.H. Bunce J.-P. Choisis Peter Dennis Wenche E. Dramstad Sebastian Eiter Gunnar Engan Wendy Fjellstad T. Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer P. Gillingham Felix Herzog K.-J. Hülsbergen Philippe Jeanneret G. Jerkovich Rob Jongman Maximilian Kainz M.L. Oschatz Susanne Papaja-Hülsbergen Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou M.K. Schneider Norman Siebrecht Sebastian WolfrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag