Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Alle næringer er utsatt for risiko. Det er vanlig å anta at de fleste personer, også bedriftsledere og aksjonærer, har risikoaversjon. De foretrekker en sikker inntekt framfor en usikker inntekt med samme forventning. På den andre siden er profitt en belønning for å ta risiko. Dersom en ikke er villig til å ta noe risiko, kan en heller ikke vente å oppnå høy profitt. Formålet med dette notatet er å sammenligne risikoeksponering og risikostyring i havbruk og jordbruk. Vi har sett på to hovedtemaer: 1. Hvilke typer risiko som ulike driftsgreiner innen akvakultur og jordbruk har til felles og hvilke som er spesielle for enkelte næringer og driftsgreiner, herunder «grovt» gradere samt kvantifisere størrelsen/betydningen til ulike typer risiko. 2. Hvilke virkemidler som ulike næringer og driftsgreiner benytter eller kan benytte for å styre risiko, og i hvilken grad det er institusjonelle eller andre forhold ved næringer og driftsgreiner som gjør at potensielt effektive virkemidler ikke blir benyttet. […]
Sammendrag
Sammenhengen mellom engdriftssystemer og melkekvalitet i økologisk landbruk skal undersøkes i et nytt prosjekt. Valget mellom kortvarig og langvarig eng er avgjørende for den botaniske sammensetningen i drøvtyggerfôret og en kan forvente at melkas kvalitetsegenskaper påvirkes.
Sammendrag
Forsøksfelt med hvitkløver og rødkløver i blanding med grasarter ved ulike høsteregimer er gjennom-ført på Nordmøre, Nordland og Troms. Resultater etter to engår viser at rødkløver i eng har gitt større årsavling og tendens til litt bedre fôrkvalitet enn hvitkløverbasert eng. Hvitkløver og vil sann-synligvis gjøre mer av seg i 3. og 4. engår. Høsting av første slått ved begynnende skyting av timotei har redusert årsavlingen, men ga tendens til en liten men ikke signifikant kvalitetsøkning.
Sammendrag
Histological properties of the graft union between a rootstock and scion may provide a mechanistic explanation why dwarfing rootstocks are able to reduce the growth of the tree. In order to investigate the relationship between growth and the amount of functional xylem tissue of potted sweet cherry trees, an experiment was conducted during 2002-2003. One year old field budded and bench grafted (from greenhouse) sweet cherry trees of the cultivars Van, Ulster and Lapins in all combinations of the three rootstocks Prunus avium seedling, Colt and Gisela 5 were grown in pots for two growing seasons. After shoot extension had terminated when trees were in full leaf the second year, the total growth of the different parts of the trees and the functional area using safranin staining were measured. The total mass production (tree dry weight, the length of two year old wood and number of leaves) was significantly larger in the budded trees. Similarly the trunk cross sectional area was significantly larger 10 cm above and in the middle of the graft union, but not 10 cm below it. The Colt trees were the most vigorous followed by the seedling and Gisela 5. Minor differences between the different cultivars were registered. Xylem staining with aqueous safranin combined with quantitative image analysis showed that the rootstock stem had a higher proportion of stained tissue than the scion stem. Sections taken in the middle of the graft tissue and 10 cm above showed that the proportion of stained tissue declined proportionally with the distance from the roots. The total area of stained stem xylem was larger for the two vigorous rootstocks compared to Gisela 5. Small differences were observed between cultivars and propagation methods.
Sammendrag
Blandingsenger med timotei, engsvingel og raudkløver har vorte slått på ulikt utviklingstrinn i førsteslått og seinare etter ulik lang gjenvekst før andre- og tredjeslått over tre år. Seine førsteslåttar gav ikkje alltid timoteidominans. Sein andreslått eller berre to slåttar i sesongen såg ut til å vere like viktige føresetnader for ein høg timoteiandel. Det såg også ut til at førsteslåttar tatt ved stengelstrekking ikkje medfører meir stress for timoteien enn det slåttar tatt ved begynnande skyting gjer. Kvaliteten på gjenveksten målt som innhald av fôreiningar og ufordøyeleg NDF, var dårlegare for timoteien enn for engsvingelen ved alle andreslåttane og tredjeslåttane, og skilnadene vart stor i seine andreslåttar. Kvaliteten i tidlege førsteslåttar var omtrent lik for dei to artane.
Sammendrag
I eit forsøk med ulik såtid med timotei og fleirårig raigras, hadde timotei større rotdanningskapasitet samanlikna med fleirårig raigras om vinteren og våren. Evna til rotdanning var påverka av såtid, og sein såing (juli) gav betre rotgjenvekst neste vår samanlikna med tidleg sådde (mai) planter når plantene vart utsette for moderat frosteksponering. Karbohydratmengda auka gjennom vinteren.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
Vinterherdige sorter av timotei og flerårig raigras avherdes like hurtig som mindre vinterherdige sorter når de utsettes for milde perioder om vinteren. Men fordi de har høyere frostherdighet i utgangspunktet, kreves det høyere temperatursum for at de skal avherdes helt.
Sammendrag
Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.
Sammendrag
Vi har gjennom prosjektet fått inntrykk av at en 4H- gård på Holt er sterkt ønsket, både fra skoler/ barnehager og fra administrativt hold i Tromsø kommune. Vi anser det som formålstjenelig å jobbe videre i to retninger:1. Så snart som mulig å utvikle et pedagogisk tilbud til skoler og barnehager på bakgrunn av de ressursene som allerede er på Holt. 2. Utbygging til en fullverdig 4H- gård i løpet av 2 - 3 år.