Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble sammenlignet med målesorten "Rapides" i lyskultur med nedsenking og planting om høsten. Det ble ikke funnet forskjell i avling mellom sortene. Selv om det ble påvist forskjeller i agurkkvalitet, tidlighet og mjøldoggtoleranse, var ingen av sortene et klart bedre alternativ enn "Rapides".

Sammendrag

Veiledningsprøvinger i agurk høsten 2006 viste klare forskjeller mellom sortene både i avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse. Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten "Aviance" i paraplykultur. Resultatene viser at de nye sortene har bedre holdbarhet og mjøldoggtoleranse enn "Aviance*. Når det vurderes både avling, kvalitet og mjøldoggtoleranse, er den nye sorten "Shakira" et bedre valg enn "Aviance

Sammendrag

Mechanistic, multi-compartment decomposition models require that carbon (C) and nitrogen (N) in plant material be distributed among pools of different degradability. For this purpose, measured concentrations of C and N in fractions obtained through stepwise chemical digestion (SCD) and values predicted from near-infrared (NIR) spectra or total plant N concentration were compared. Seventysix cash, forage, green manure and cover crop plant materials representing a wide range in biological origin and chemical quality were incubated in a sandy soil at 15 degrees C and -10 kPa water potential for 217 d. A mechanistic decomposition model was calibrated with data from soil without plant material and initialised by data on amounts of C and N in fractions obtained from SCD directly or C and N in SCD fractions as predicted from NIR spectroscopy or plant N concentration. All model parameters describing C and N flows from plant material were kept at default values as defined in previous, independent works with the same model. When results from SCD were used directly to initialise the decomposition model, C and N mineralisation dynamics were predicted well (r(2) = 0.76 and 0.70 for C mineralisation rates and accumulation of inorganic N, respectively). When a NIR calibration was used to predict the SCD data, this resulted in nearly equally good model performance (r(2) = 0.76 and 0.69 for C and N mineralisation, respectively). This was also the case when SCD data were predicted from plant material N concentration (r(2) = 0.76 and 0.69 for C and N). We conclude that the combined use of a mechanistic decomposition model and quality data from SCD is a highly adequate basis for an a priori description of the mineralisation of both C and N from common agricultural plant materials, and that both NIR spectroscopy and measurement of total N concentration offer good and cost-effective alternatives if they are calibrated with SCD data. (C) 2007 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.

Sammendrag

Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.

Sammendrag

I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.

Sammendrag

Det er umulig å forutsi om en vil få angrep av soppsjukdommer om vinteren, og hvor sterke angrepene eventuelt vil bli. En soppbekjempelse om høsten er derfor en forsikring. Behovet må vurderes etter hvor stor risikoen for angrep er. I den vurderinga må en ta hensyn til hvor stor risikoen for langvarig snødekke er på skiftet, hvor store plantene er ved innvintring, halmbehandling m.m. Hvis angrepene blir kraftig vil normalt et storbilurinholdig preparat være best, mens det ved moderate angrep er små forskjell mellom det godkjente midlene. En behandling koster rundt 40 " 50 kr, og forventet avlingsgevinst bør derfor være rundt 25 kg for å dekke direkte utgifter.

Sammendrag

Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike vekstregulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCC-behandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.