Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken til utmelding var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. For dem som driver økologisk er det viktigste problemet uforutsigbare politiske rammevilkår. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for alle.
Sammendrag
Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.
Forfattere
O. Taugbøl T. Devold M. Eknæs Marit Jørgensen Å. Randby S. Skeie Håvard Steinshamn G. Vegarud H. Volden T. ÅdnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Lind Jan Berg Lars Olav Eik Svein Eilertsen Jørgen A.B. Mølmann Margrethe Hersleth Nils Kristian Afseth Espen HauglandSammendrag
With the objective of studying the effects of production systems on meat quality, 75 Norwegian White Sheep lambs were subjected to one of the following treatments: continuous grazing on a semi-natural lowland pasture until slaughtering (Control); continuous grazing followed by either stall-feeding on concentrate and grass silage or grazing ryegrass pasture for 44 or 24 days before slaughtering (Conc44, Conc24, Rye44, Rye24). Loin samples of M. longissimus dorsi including the subcutaneous fat were analysed for sensory attributes and fatty acid composition. Compared with the control group, a lower intensity of acid taste (P<0.05) and a lower content of C18:3n-6 fatty acids (P<0.001) were observed in the Conc44 group. The n-6/n-3 ratio was higher (P<0.001) in meat tested from the concentrate treatments compared to the ryegrass treatments. These findings indicate that the fattening of lambs on improved pastures or a concentrate-based diet prior to slaughter may alter meat characteristics.
Forfattere
Inger Martinussen Vladimir Volodin S. Volodina I. Poletaeva D. Bacharov R. Belyaeva Marja Uusitalo Alpo Heinonen Bertalan Galambosi Z. Galambosi Mette Thomsen Gunnlaug Røthe Erling Fjelldal Paul Eric AspholmSammendrag
At present the development of a modern life-stile in the Barents region has become not only a medical, but a social and economic problem as well. To prevent organism from unfavorable factors of the North and life-stile diseases much attention is paid now to the application of adaptogenic plants. "Herbs in the Barents region - a natural resource that improves health and creates business" is a title of the joint project of Norwegian, Finnish and Russian scientists on the adaptogenic plants. The project main goal is to create job opportunities in the Barents region based on the natural resources of adaptogenic herbs. This shall be done by the development of cultivation techniques for the adaptogenic pants Rhodiola rosea, Rhaponticum carthamolides and Serratula coronata. The industry will develop new herb products that will improve health conditions in the region. In order to promote adaptogenic products made from local plant raw material we have investigated the effect of the climate and geographical location on the level of active substances. Gene banks of plant species studied are established in all countries-participants. Experiments conducted in phytotrone showed that all three plant species like long days (northern conditions) and the levels of adaptogen"s substances are highest at the low and intermediate temperatures. Cultivation techniques are developed. To ensure the best quality of the raw material the methods of harvesting, drying and storing of plants are optimized. New methods for extraction from fresh raw material of R. rosea are developed. Fields at growers are established. The project was financing by Interreg IIIA, Norwegian Barents Secretary and agricultural offices of the counties Troms and Finnmark.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun Pommeresche Hugh RileySammendrag
The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Sammendrag
Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. De som fortsetter med økologisk drift nevner uforutsigbare politiske rammevilkår som viktig utfordring. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for begge gruppene.
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.