Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Artikkelen omhandlar sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe på Vestlandet og i Agder. Den diskuterer kva verknader vekst i denne næringa kan få for biomasseuttak og attgroing av kulturlandskap og beite i regionen. 

Til dokument

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutreding knyttet til naturmiljø for planlagt utvidelse av Offersøy camping i Alstahaug kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Offersøy camping. Med bakgrunn i registrerte vegetasjonstyper og vilt, primært fugl, har naturmiljøet i planområdet blitt vurdert å ha liten verdi (1,0) og influensområdet å ha middels verdi (2,0). Omfanget av tiltakene vurderes til middels negativt (-1,0) for planområdet og lite negativt (-0,5) for influensområdet. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed lite negativt (-) for naturmiljøet i planområdet. Ingen avbøtende tiltak er foreslått.

Sammendrag

I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for  å undersøke virkning av gjødsling på etablering og  vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle.  Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza  som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.

Sammendrag

The consensus predictions for climate change in the north and west regions of Europe suggest a slow increase in basal temperature and an increase of weather extremes, consequently exacerbating abiotic stresses. These will undoubtedly impact on the traditional (organoleptic) and emergent (health beneficial) traits in soft fruit. In an attempt to model these changes we have used cloudberry (Rubus chamaemorus L.) as a model species to study the relative contributions that environment and genetics make to the content and diversity of increasing important health beneficial components, polyphenols.

Til dokument

Sammendrag

In Norway, most lambs are slaughtered at the end of the grazing season in September. An increased demand for fresh meat during the off-season may change this pattern. Castration of male lambs is not permitted, and off-season slaughtering may affect the acceptability of the meat. The objective of this study was to determine the effect of gender and the interaction between gender and diet on meat quality from Norwegian White Sheep lambs slaughtered in September. In two different experiments, 22 and 29 males compared with 22 and 46 female lambs, respectively, were used. Loin samples of M. Longissimus dorsi were analysed for sensory profile and fatty acid composition. Meat from male lambs in Experiment 2 had higher scores for cloying and rancid flavour, and lower scores for sour and sweet taste compared to meat from female lambs. It is concluded that even at the normal slaughtering time in September, significant differences between genders may occur.