Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Tomas Persson Mats Höglind Anne-Maj Gustavsson Magnus Halling Lauri Jauhiainen Oiva Niemeläinen Gudni Thorvaldsson Perttu VirkajärviSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer kartlegging av 4 lokaliteter med kystlynghei på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanene er utarbeidet etter retningslinjene for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Lokaliteter som ble undersøkt var; Troningen - Åfjord kommune, Pålodden - Åfjord kommune, Kråkvåg – Ørland kommune og Mørkdalen – Hitra kommune. For Pålodden ble det registrert kystlynghei med verdi A, mens resterende lokaliteter ble registrert med verdi B. Det ble utarbeidet en skjøtselsplan for de ulike lokalitetene. Kråkvåg utgjorde et større område med to aktuelle brukere for utøvelse av skjøtsel, og det ble derfor laget to skjøtselsplaner her.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten beskriver en plan for skjøtsel av gnr./bnr. 7/7 i Malvik kommune som ivaretar hensynet til kulturminner, vegetasjon og ferdsel. Det er tidligere påvist syv gravrøyser i det aktuelle området. Området inneholdt tidligere hovedsakelig granskog, men flere stormer de siste tre årene har blåst ned en betydelig del av skogen og det er utført hogst av vindfallet. Malvikodden har også en del ferdsel knyttet til rekreasjon og friluftsopplevelser. Av den grunn ønsker Fylkeskommunen, Malvik kommune og grunneier i fellesskap en skjøtselsplan som et tiltak for å få en samlet forvaltning av området med hensyn til kulturminner, vegetasjon og ferdsel.
Forfattere
Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Marcin Rapacz Liv Østrem Arild Larsen Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Liv Østrem Marcin Rapacz Arild Larsen Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I prosjektet er det undersøkt korleis skadebeiting av hjort påverkar avlingsnivå i fulldyrka eng, og ein har sett på korleis intensiv beiting av hjort verkar inn på utgongen av dei viktigaste grasartane i engdyrking på Vestlandet. Av resultata går det fram at det berre er timotei som i vesentleg grad har gått ut, dei andre artane syner liten respons før ved 5. engår. Eit unnatak er engrapp, som har respondert positivt på beiting. Timotei er ein viktig grasart ved fornying av eng for å få høg avling og høgt fôropptak, men arten er lite tolerant for beiting. Gjennomsnittleg årleg utgang av timotei var i den beita delen av feltet 11,5 prosentpoeng, medan den i kontrollfeltet var på 7,5. I den beitepåverka delen av feltet har den årlege utgangen av timotei vore høgst dei tre første engåra, medan den i kontrollrutene har vore høgst i tredje og fjerde engår. Det er difor størst skilnad mellom beita og ubeita ruter i tredje engår. Avlingstapet vart i snitt berekna til 122 FEm/daa ved 1. slått i 2008. Dette tilsvara 20 % reduksjon i haustbar grasavling på grunn av hjortebeiting dette året, eit år med stor normalavling for distriktet. I same området blei det året før målt ei redusert grasavling ved 2. slått på 50 FEm/ daa, noko som utgjorde 13 % av haustbar avling. I prosjektet har ein òg utvikla ein takseringsmetodikk med eit tilhøyrande dataverktøy for å rekne ut avlingstap på eng etter beiting av hjort. Takseringsmetoden har vorte prøvd ut og er gjort tilgjengeleg på Bioforsk sine heimesider og Viltskadesenteret.