Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Sammendrag

High concentrations of the mycotoxin deoxynivalenol (DON), produced by Fusarium graminearum have occurred frequently in Norwegian oats recently. Early prediction of DON levels is important for farmers, authorities and the Cereal Industry. In this study, the main weather factors influencing mycotoxin accumulation were identified and two models to predict the risk of DON in oat grains in Norway were developed: (1) as a warning system for farmers to decide if and when to treat with fungicide, and (2) for authorities and industry to use at harvest to identify potential food safety problems. Oat grain samples from farmers’ fields were collected together with weather data (2004–2013). A mathematical model was developed and used to estimate phenology windows of growth stages in oats (tillering, flowering etc.). Weather summarisations were then calculated within these windows, and the Spearman rank correlation factor calculated between DON-contamination in oats at harvest and the weather summarisations for each phenological window. DON contamination was most clearly associated with the weather conditions around flowering and close to harvest. Warm, rainy and humid weather during and around flowering increased the risk of DON accumulation in oats, as did dry periods during germination/seedling growth and tillering. Prior to harvest, warm and humid weather conditions followed by cool and dry conditions were associated with a decreased risk of DON accumulation. A prediction model, including only pre-flowering weather conditions, adequately forecasted risk of DON contamination in oat, and can aid in decisions about fungicide treatments.

Sammendrag

Winching is common in small-scale forest operations, especially on steep slopes, where tractors cannot reach the logs inside the forest. In this case, logs are dragged to the roadside with tractor-mounted winches, for later collection by transportation units. Winching is a heavy task, posing a high physiological stress on winching crew members. The aim of this study was to investigate the relationship between experienced workload, work conditions and operator fitness. The study confirmed the assumption that fit, young operators experience a lower workload than older ones. Workload depends on winching direction, and it is higher when winching downhill than when winching uphill. Results confirmed that gravity is the main factor, and it has a stronger effect than task type and tool weight. Walking uphill with no tools is heavier than walking downhill and carrying a steel cable. As a consequence, tool weight reduction can only palliate the problem, without solving it. Winching crews should be composed of fit, young workers. When the task is assigned to older workers, it is necessary to allow longer rest breaks, accepting a lower productivity. Keywords: steep terrain, winching, workload, heart rate

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene...