Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

More sustainable production of high-quality, nutritious food is of worldwide interest. Increasing nutrient recycling into food systems is a step in this direction. The objective of the present study was to determine nitrogen (N) fertiliser effects of four waste-derived and organic materials in a cropping sequence of broccoli, potato and lettuce grown at two latitudes (58° and 67° N) in Norway during three years. Effects of anaerobically digested food waste (AD), shrimp shell (SS), algae meal (AM) and sheep manure (SM) at different N application rates (80 and 170 kg N ha–1 for broccoli, and 80 and 60 kg N ha–1 for potato and lettuce, respectively) and residual effects were tested on crop yield, N uptake, N recovery efficiency (NRE), N balance, N content in produce, mineral N in soil, product quality parameters and content of nitrate in lettuce. Mineral fertiliser (MF) served as control. Effects on yield, N uptake, NRE, N balance and product quality parameters could to a great extent be explained by estimated potentially plant-available N, which ranked in the order of AD>SS>SM>AM. Results for crops fertilised with AD and SS were not significantly different from MF at the same N application rate, while AM, in agreement with its negative effect on N mineralisation, gave negative or near-neutral effects compared to the control. No residual effect was detected after the year of application. The results showed that knowledge about N dynamics of relevant organic waste-derived fertilisers is necessary to decide on the timing and rate of application.

Sammendrag

Arbeidspakke 4 i prosjekt Plant Quality omfatter samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av åpning for import av epletrær og jordbærplanter. Fram til 2015 var det i Norge ikke tillatt å importere epletrær eller jordbærplanter fra utlandet, hovedsakelig av den grunn at man ønsket å beskytte næringen og naturmangfoldet for uønskede sykdommer og andre skadegjørere. Når det ble tillatt å åpne for import, var dette av økonomiske årsaker. Prosjektet er i hovedsak basert på kvalitative metoder, både intervjuer og dokumentgjennomgang. Det er gjennomført en rekke intervjuer av personer innen næring, verdikjede og rådgiving. I tillegg er det gjort en del økonomiske beregninger i form av dekningsbidragskalkyler for eple og jordbær basert på norskproduserte og importerte planter. Prosessen som førte til at Mattilsynet endret regelverket og derved gjorde det tillatt å importere epletrær og jordbærplanter, kom i gang etter påtrykk fra deler av næringen. I tilfellet med epler var hovedargumentet at det i Norge ikke lot seg gjøre å produsere det antallet toårige epletrær som næringen hadde behov for. Det ble sagt at import derfor var nødvendig for å dekke etterspørselen. Norske treprodusenter var ikke enig i denne fremstillingen og fremholdt at de som bestilte i god tid alltid ville få de trærne de ønsket. Men misnøye i næringen med enkelte leveringer av trær, som ble avdekket i dette prosjektet, tyder på en viss underdekning i markedet. Dette kan delvis forklares ved manglende evne og vilje til å ta risiko hos treprodusenter, og delvis ved ulike naturlige hindre for markedsadgang for eventuelle nye aktører..........

Sammendrag

Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i NIBIO har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.

Sammendrag

Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i Nibio har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.