Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Både flatehugst og alternativene har styrker og svakheter, så hugstform bør bestemmes av formålet, ikke av idealisme eller gammel vane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nore og Uvdal kommune har gitt NIBIO i oppdrag å beskrive utvalgte klimatiltak i skogbruket med fokus på Numedal (bestående av kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg), samt beskrive utslipp knyttet til utbygging av skog og myr. Klimatiltakene er valgt i samarbeid med oppdragsgiver, basert på tiltak som kan være mest aktuelt i Numedal. I Numedal dominerer arealbrukskategoriene skog (41 %) og annen utmark (42 %) (som her inkluderer både vegetasjonsdekket og bart areal på mineraljord). I tillegg er det 15 % vann og myr. Det er rundt 89 300 ha produktiv skog i Numedal. Skogen er preget av middels (46 %) til lav bonitet (41 %). Høy bonitet utgjør 13 % av den produktive skogen. Det er mye eldre skog i området, 46 % av skogen befinner seg i hogstklasse V. En mer aktiv skogskjøtsel vil kunne øke opptaket av CO2. De fleste skogskjøtseltiltak vil imidlertid ikke gi betydelig effekt før på lang sikt, når for eksempel den foryngede skogen kommer inn i en fase med høy tilvekst. Unntaket her er nitrogengjødsling som vil ha effekt på kort sikt, og også å unngå hogst av ungskog som er i sin beste vekstfase...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reindrifta i området har opplevd mange inngrep og betydelig økning av menneskelig aktivitet i fjellene de siste årene som er til ulempe for drifta. Etablering av den planlagte sherpatrappa vil komme på toppen av dette, og vil være til betydelig skade for reindrifta. Spesielt vil trappa og økt trafikk av folk vil være et hinder for flytte- og trekkleier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilo Chiang Marcos Viejo Oda Toresdatter Aas Katharina Hobrak Christian Bianchi Strømme Inger Sundheim Fløistad Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Light and temperature are crucial factors for the annual growth rhythm of tree seedlings of the boreal and temperate zone. Dormant, vegetative winter buds are formed under short days (SD) and altered light quality. In the conifer Norway spruce, expression of FTL2 increases and PaCOL1-2 and PaSOC1 decrease under light regimes, inducing bud set. Although temperature is known to modulate the timing of bud set, information about combined effects of light climate and temperature on bud phenology and gene expression is limited. We studied the interactive effects of temperature (18, 22/24 °C) and day extension with blue (B), red (R) or far-red (FR) light or different R:FR ratios compared to SD on growth–dormancy cycling and expression of FTL2, PaCOL1-2 and PaSOC1 in Norway spruce seedlings. Day-extension with B light and all treatments involving FR light sustained shoot elongation, with increased growth at higher temperature. The R light treatment resulted in delayed/prevented bud set compared to SD, with more delay/prevented bud set at 24 °C than 18 °C. This was associated with lower PaFTL2-transcript levels at 24 °C and more rapid subsequent bud burst. For the growth-sustaining treatments (long days, FR and B light), the PaFTL2-transcript levels were generally lower and those of PaCO1-2 and PaSOC1 higher compared with SD and R light. In conclusion, our results demonstrate more reduced/prevented bud set and faster bud burst with increased temperature under day extension with R light, indicating less deep dormancy than at lower temperature. Also, sustained shoot elongation under the B light treatment (27 µmol m−2 s−1) in contrast to the lower B light-irradiances tested previously (≤13 µmol m−2 s−1), demonstrates an irradiance-dependent effect of day extension with B light.
Sammendrag
Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.
Forfattere
Thomas Solvin Kjersti Bakkebø Fjellstad Inger Sundheim Fløistad Gunnar Friis Proschowsky Torben Leisgaard Antti Lännenpää Tiina Ylioja Brynjar Skúlason Hallur S. Björgvinsson Nina Hårdnes Tremoen Ellinor Edvardsson Claes Uggla Espen StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag