Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

New environmental benign wood protection agents often come from natural resources, and are sometimes a waste product. Chitosan, a derivative from chitin which is among other sources a by-product from the shellfish industry, is tested as well as known wood protection agents and their synergetic effect with chitosan. The objective of the research presented in this paper, is to describe the leaching properties of the following compounds: Chitosan, chitosan/copper, chitosan/boron and chitosan/ScanImp (a commercial wood preservative). A leaching procedure was performed on treated Scots pine sapwood samples. The four solutions have also been tested with and without post treatment. A new effective fire preservative has been included in the test. Common wood preservatives have been tested as references. The combination with chitosan did improve the fixation of the wood protection agent ScanImp. Furthermore, the post treatment of the chitosan treated samples did significantly reduce the leaching of glucosamine and to some extend also the leaching of boron.

Sammendrag

The durability of wood in exterior use is limited by to climatic factors and wood deteriorating organisms. The natural durability of the Nordic wood species is generally regarded as low, and for e.g. decking and use in soil contact wood protection is needed. Within the last years, new non-biocidal treatments, like wood modification systems, have been developed to improve the biological resistance of wood. For information about the decay resistance of untreated and modified wood, natural outside exposure is necessary. European standard EN 252 is the main field test method for use class 4. In use class 3 the need of new or improved test setups has been put forward. Traditionally evaluation of field trials has mainly been based on visual evaluation and pick-test. However, to get in depth knowledge about: 1) different field trial methods and 2) fungal colonization of new wood protection systems, additional assessment methods can be used. Hence, comparative studies are needed.....

Sammendrag

Effekter av skogbruk på biologisk mangfold er i dag et viktig tema innen skogforskningen. Vi vet en hel del om artenes biologi, og hvilken type skog og habitater de finnes i. Dette har blant annet gitt mulighet for å registrere og ta vare på arealtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Det vi vet mindre om er hvordan bestandsskogbruket påvirker artenes populasjoner over tid.

Sammendrag

Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i såkalte refugier. Granskogene var mer isolert fra hverandre under istiden enn det de er i dag, og ulike genetiske varianter oppsto. Ved å se på dagens geografiske fordeling av genetiske varianter, og kombinere denne med aldersfordelingen av fossilt granpollen, kan vi kartlegge hvilke refugier grana hadde under siste istid og spredningsveiene den fulgte da klimaet ble varmere.

Sammendrag

Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.

Til dokument

Sammendrag

Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at grana ”husker” klimaforholdene under frødannelsen, og tilpasser seg disse senere i livet. Våre forsøk tyder på at grana også har ”korttidshukommelse”, og justerer knoppbryting om våren etter temperaturen høsten året før.