Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Local climate conditions have a major influence on the biological decomposition of wood. To examine the influence of different temperature regimes on wood decay caused by the brown rot fungus Postia placenta in wood with differing natural durability, sapwood (sW) and heartwood (hW) of Scots pine, inoculated mini-blocks were incubated for up to 10 weeks at temperatures conducive or above optimal to wood decay. We profiled mass loss (ML) and wood composition, and accompanying changes in wood colonization and transcript level regulation of fungal candidate genes. The suppressive effect of suboptimal temperature on wood decay caused by P. placenta appeared more pronounced in Scots pine hW with increased durability than in sW with low decay resistance. The differences between sW and hW were particularly pronounced for cultures incubated at 30°C: unlike sW, hW showed no ML, poor substrate colonization and marker gene transcript level profiles indicating a starvation situation. As brown rot fungi show considerable species-specific variation in temperature optima and ability to mineralize components that contribute to wood durability, interactions between these factors will continue to shape the fungal communities associated to wood in service.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Arve Aarhus Unni Støbet Lande Inger Maren Rivrud Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Christer Moe Rolandsen Rasmus Astrup Rune Eriksen Tor Myking Gunnar AustrheimSammendrag
Antallet hjortevilt i Norge når stadig nye høyder, og stadig flere spør seg om konsekvensene for andre arter i skogøkosystemet. Blant de mer synlige effektene er det høye beitetrykket på rogn, osp og selje, eller hva vi kaller ROS-artene. Disse forekommer ved relativt lav tetthet i alle skogområder, men har en uforholdsmessig stor betydning som mat og leveområde for andre organismer. Dersom de skulle synke i frekvens og utbredelse vil det derfor ha økologiske konsekvenser som går langt utover deres verdi som beiteplanter for elg og hjort.
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
Sammendrag
Bruke av tre som byggemateriale har en lang tradisjon i Norge. Det siste tiåret har vi fått strengere miljøkrav til trebeskyttelsessystemer. Samtidig ser man at nye designløsninger kan skape råteutfordringer i utendørs konstruksjoner. I denne artikkelen testes muligheten for å bruke antioksidanter for å hindre råtesopp i å bryte ned trevirket. Både naturlige antioksidanter fra norske bærsorter og syntetiske antioksidanter ble brukt. Alle prøvene hadde bra opptak av de ulike testløsningene, og alle viste en reduksjon i nedbrytning av trevirke sammenlignet med kontroll. Beskyttelsen virket generelt bedre mot brunråte enn hvitråte. De syntetiske antioksidantene stoppet nedbrytningen ved brunråte og bør vurderes som et additiv i eksisterende og andre trebeskyttelsessystemer for å oppnå økte synergieffekter.
Sammendrag
The use of wood in outdoor constructions has long traditions in Norway. In the last decade, the environmentally demands for wood protective systems has become stricter. At the same time, new design solutions are arising that will challenge the decay protection in outdoor constructions. In this article, the potential for antioxidants as a wood protective agent was tested. Both natural and synthetic antioxidants have been used. All samples achieved a sufficient uptake of impregnation agent, and all the tested products showed a reduction in wood decay rate compared to the control. The protections by the antioxidants are more effective against brown rot fungi, than white rot fungi. The synthetic antioxidants stop the fungal degradation of the brown rot fungi, and should be considered as an additive in future and existing wood protective systems.