Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
I forrige utgave av SKOG beskrev vi tremodifisering ved bruk av furfurylering. En annen giftfri metode man kan bruke for å forbedre holdbarheten til tre, er acetylering.
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Retention of selected trees in clear-felling areas has become an important conservation measure in managed forests. Trees with large size or high age are usually preferred as retention trees. In this paper we investigated whether a single large or several small trees should be left in clear-felling areas to serve as life boats and future habitat for epiphytic species. The focal species were 25 Lobarion epiphytic lichens hosted by aspen (Populus tremula). We analyzed the relationships between: (1) proportion of trees colonized and tree size, (2) number of lichen thalli (lichen bodies) and aspen area, and (3) number of lichen species and aspen area, for 38 forest sites. Mixed effect models and rarefaction analyzes showed that large and small host trees had the same proportion of trees colonized, the same number of thalli, and the same species richness for the same area of aspen bark. This indicates that larger aspens do not have qualities, beyond size, that make them more suitable for Lobarion lichens than smaller sized aspen trees. None of the species, not even the red-listed, showed any tendencies of being dependent on larger aspens, and our results therefore did not support a strategy of retaining only large and old trees for conservation of epiphytic Lobarion lichens. Additionally, young aspens have a longer expected persistence than old aspens. However, old retention trees might be important for other species groups. We therefore recommend a conservational strategy of retaining a mixed selection of small/young and large/old aspens.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Clara Antón Fernández Isabella Børja Jan Čermák Lise Dalsgaard Lars Eklundh Monica Garcia Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary Kayler Palle Madsen Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Jan Světlík Mari Mette Tollefsrud Ole Einar Tveito Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på at tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsaksforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternativer til konvensjonell skogbehandling med gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs. misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren har vært utløsende faktor for skadene, og at de undersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2004-06. Disse somrene hadde perioder i juni og juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til nedbørunderskudd og moderat tørkestress. Flere påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, samt funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene understøtter at det har vært et tørkestress.....
Sammendrag
Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av avvirket tømmerkvantum. Med en biomassefunksjon ble mengden grot fra en taubanedrift i Ørsta beregnet til 2,7 tonn tørrstoff per dekar. Uttak av grot fra taubanedrift er interessant fordi grener og topp følger treet til bilvei eller opparbeidingsplass. Det kreves dermed ikke noen form for ekstra transport for å få grot til bilvei. En utfordring ved uttak av grot fra taubanedrifter er at arealet for å samle opp og lagre grot på standplass ofte er begrenset. Normalt vil grot bli ryddet unna bilveien og deponert i umiddelbar nærhet til standplass. På denne måten blir ikke grot tatt vare på som en ressurs. Undersøkelsen viste at det var en forskjell på vanlig rydding av grot og stabling av grot i hauger ved skogsbilveien. Vanlig rydding av grot tok 15 sekunder per tre, mens stabling av grot tok 23 sekunder. Dette påvirket imidlertid ikke produksjonen negativt, ettersom man på standplass hadde en del ledig tid hvor man ventet på at nye trær ble vinsjet inn fra bestandet. Grot kan transporteres ut samtidig med utkjøringen av rundtømmer. I denne studien ble grot transport med en vanlig tømmerbil med karmer. Fire lass ble studert og gjennomsnittslasset veide 6,4 tonn. Det kostet om lag 389 kr per tonn tørrstoff, eller 88 kr per MWh for å få transportert grot 50 km. De små lassene gjør at kostnadene blir svært følsomme for transportdistansen. Hvis groten kan lagres et sted langs skogsvegen, slik at transporten blir redusert til eksempelvis 10 km, blir transportkostnaden redusert med ca. 70 %. Bedre tilpasset utstyr, spesielt grot-grip i kranen, vil antageligvis også øke både lessetempo og lass-størrelsen og dermed senke kostnadene for grot-flytting.
Sammendrag
Når man bruker tre utendørs, i jordkontakt eller i innstallasjoner over bakken, vil trykkimpregnert trevirke beskytte mot sopp- og insektangrep og dermed øke trevirkets levetid. Impregnerte treprodukter til bruk som utvendig kledning, terrassedekk og gjerdestolper kan kjøpes i byggevarehandelen. Hva bør du som huseier vite når du kjøper og bruker impregnert tre?
Sammendrag
Tre er nå blitt så moderne og etterspurt at diskusjonen og de politiske avgjørelsene rundt bruken av tre stiller nye krav til forskere og krever høy rekruttering av studenter i fremtiden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan Bright Rasmus Astrup Anders Hammer Strømman Clara Antón Fernández Maria Malene Kvalevåg Francesco CherubiniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Breidenbach Clara Antón Fernández Hans Petersson Ronald E. McRoberts Rasmus AstrupSammendrag
National Forest Inventories (NFIs) provide estimates of forest parameters for national and regional scales. Many key variables of interest, such as biomass and timber volume, cannot be measured directly in the field. Instead, models are used to predict those variables from measurements of other field variables. Therefore, the uncertainty or variability of NFI estimates results not only from selecting a sample of the population but also from uncertainties in the models used to predict the variables of interest. The aim of this study was to quantify the model-related variability of Norway spruce (Picea abies [L.] Karst) biomass stock and change estimates for the Norwegian NFI. The model-related variability of the estimates stems from uncertainty in parameter estimates of biomass models as well as residual variability and was quantified using a Monte Carlo simulation technique. Uncertainties in model parameter estimates, which are often not available for published biomass models, had considerable influence on the model-related variability of biomass stock and change estimates. The assumption that the residual variability is larger than documented for the models and the correlation of within-plot model residuals influenced the model-related variability of biomass stock change estimates much more than estimates of the biomass stock. The larger influence on the stock change resulted from the large influence of harvests on the stock change, although harvests were observed rarely on the NFI sample plots in the 5-year period that was considered. In addition, the temporal correlation between model residuals due to changes in the allometry had considerable influence on the model-related variability of the biomass stock change estimate. The allometry may, however, be assumed to be rather stable over a 5-year period. Because the effects of model-related variability of the biomass stock and change estimates were much smaller than those of the sampling-related variability, efforts to increase the precision of estimates should focus on reducing the sampling variability. If the model-related variability is to be decreased, the focus should be on the tree fractions of living branches as well as stump and roots.