Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Sammendrag

There is an increasing awareness of how the aesthetical performance of wood exposed outdoors changes over time and especially in the first few years after installation. Mould and blue stain fungi are biological agents that contribute to the weather grey colour on a wooden façade, and the blue stain fungi Aureobasidium pullulans is commonly identified as colonizer on coated and uncoated wood exposed outdoors. In this study 21 wood substrates (untreated, preservative treated and modified) were tested for their susceptibility to A. pullulans when incubated at three different temperatures (11, 16 and 22°C). Western red cedar and preservative treated wood had the lowest mould ratings at the end of the test period (84 days). Alder, ash, Norway spruce and Sitka spruce reached maximum rating already at day 28, and at day 84 also aspen, European larch, thermally modified pine, birch, acetylated pine and DMDHEU modified pine had reached maximum rating. Incubation temperature had a significant influence on the growth of A. pullulans throughout the test period for acetylated and DMDHEU modified samples – and generally the modified wood substrates were more sensitive to changes in temperature than the other tested substrates. Scots pine sapwood seemed to be less susceptible to A. pullulans in mono cultures, demonstrating low mould ratings throughout the test period. This contradicts to previous studies were Scots pine sapwood tended to have high susceptibility when using a mix of mould and blue stain fungi.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.

Sammendrag

I kunstprosjektet Rotvälta rives et stort furutre opp med roten og plasseres opp ned foran fasaden på Oslo S. Gjennom denne dramatiske handlingen blir treet et symbol på vår egen og verdens sårbarhet i dag.