Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Lone Ross Lizhen Huang Erik Trømborg Roja Modaresi Hanne Kathrine Sjølie Kristina Bringedal GeddeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Sammendrag
An expert workshop on C and N interactions was held online 6 – 7/11 2023, within project Kvävebegränsningar för kolbindning i skandinaviska skogar/Nitrogen constraints to carbon sequestration in Scandinavian forests, financed by the Nordic Working Group for Climate and Air (NKL). The workshop was organized in two half-day sessions. Sweden, Finland, Norway and Denmark were represented by experts involved in national reporting to the UNECE Air Convention (CLRTAP) and to the UN Climate convention (UNFCCC). This workshop report was prepared by the workshop organizers at IVL Swedish Environmental Research Institute, with contributions from all workshop participants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Solvin Inger Sundheim Fløistad Gunnar Friis Proschowsky Torben Leisgaard Tiina Ylioja Marko Tynkkynen Brynjar Skúlason Hallur S. Björgvinsson Espen Stokke Marte Friberg Myhre Ellinor Edvardsson Claes UgglaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Supplemental feeding of cervids during winter is a widespread management practice, but feeding may increase the risk of disease transmission. Therefore, legal regulations to limit supplemental feeding are often implemented when dealing with severe infectious diseases, such as chronic wasting disease (CWD) in cervids. However, it is currently unclear whether these regulations result in decreased spatial clustering and aggregation as intended. Supplemental feeding is expected to restrict the movement of cervids. Therefore, a ban on feeding may also result in wider space use and a risk of geographic spread of disease. The space use of 63 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) was investigated before (n = 34) and after (n = 29) the implementation of a legal regulation aimed at limiting the supplemental feeding of cervids during winter in a CWD-affected region of Nordfjella, Norway. Snow depth was the main determinant of the space use for red deer. A moderate reduction in the number of GPS positions in spatial clusters was evident during periods of deep snow once the ban was in place. Sizes of core areas (Kernel 50%), home ranges (Kernel 95%), and dispersion (MCP 100%, number of 1 km2 pixels visited per deer) declined from January to March and with increasing snow depth. Dispersion (number of 1 km2 pixels visited per deer) did not depend on snow depth after the ban, and red deer used larger areas when snow depth was high after the ban compared to before. The ban on supplementary feeding had no effect on size of core areas or home ranges. Several potential factors can explain the overall weak effect of the ban on space use, including the use of agricultural fields by red deer, other anthropogenic feeding, and landscape topography. This study highlights that snow depth is the main factor determining space use during winter, and it remains to be determined whether the moderate reduction in spatial clustering during deep snow after the ban was sufficient to lower the risk of disease transmission.