Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foreliggende rapport er utarbeidet av NIBIO og Civitas på oppdrag for Klima- og miljødepartementet. Oppdraget har vært å beskrive status og barrierer for bruk av lavutslippsmaterialer i byggebransjen i dag, samt mulige tiltak og virkemidler for å øke bruken av slike materialer. Med lavutslippsmaterialer forstås her materialer som gir lave klimagassutslipp. Hva menes med lavutslippsmaterialer og hvordan beregne utslippene? Innledningsvis gjennomgås tilgjengelige beregningsverktøy, standardiserte beregningsmetoder og aktuelle innfallsvinkler for beregning av livsløpsbaserte klimagassutslipp fra materialer, fra henholdsvis sammensatte produkter, bygningsdeler og fra hele bygninger....
Sammendrag
In a climate model, surface energy and water fluxes of the vegetated ecosystem largely depend on important structural attributes like leaf area index and canopy height. For forests, management can greatly alter these attributes with resulting consequences for the surface albedo, surface roughness, and evapotranspiration. The sensitivity of surface energy and water budgets to alterations in forest structure is relatively unknown in boreal regions, particularly in Nordic Fennoscandia (Norway, Sweden, and Finland), where the forest management footprint is large. Here we perform offline simulations to quantify the sensitivity of surface heat and moisture fluxes to changes in forest composition and structure across daily, seasonal, and annual time scales. For the region on average, it is found that broadleaved deciduous forests cool the surface by 0.16 K annually and 0.3 K in the growing season owed to higher year‐round albedo and lower Bowen ratio, yet in some locations the local cooling can be as much as 2.4 K and 3.0 K, respectively. Moreover, fully developed forests cool the surface by 0.04 K annually in our domain owed to higher evapotranspiration, reaching up to 0.4 K locally in some locations, whereas undeveloped forests warm annually by 0.14 K owed to much lower evapotranspiration reaching up to 0.8 K for some locations. If regional forests are ever to be managed for the local climate regulation services that they provide, our results are an important first step illuminating the potential adverse impacts or benefits across space and time.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Arne Bardalen Finn Walland Adam O'Toole Helmer Belbo Kjersti Bakkebø Fjellstad Kjersti Hanssen Ari HietalaSammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.
Forfattere
Johannes Breidenbach Janis Ivanovs Annika Kangas Mats Nilsson Thomas Nord-Larsen Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. I Nord-Norge er det mye ubenyttet utmark, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor. Sauen er et egnet beitedyr. Kjøtt fra sau og lam utgjør i dag mindre enn 10 % av nordmenns kjøttforbruk. Hvis vi skal utnytte beiteressursene bedre, må dette forbruket øke. Forbrukerne må gis innsikt i hvorfor og hvordan spise mer kjøtt basert på norske fôrressurser. Mer sau og lam på menyen betyr ikke at vi må øke totalt kjøttforbruk, men at vi må erstatte kjøtt basert på importert fôr med kjøtt produsert på eget fôrgrunnlag. Forbrukerne er i økende grad opptatt av å velge miljøvennlig og bærekraftig mat. Det er imidlertid delte oppfatninger om hvilke matvalg som er mest bærekraftig. En generell oppfatning er at kjøttforbruket må reduseres, spesielt rødt kjøtt fra sau og storfe. Det er samtidig bred enighet om at det er viktig å velge mat produsert i Norge på norske ressurser, og grasfôra kjøtt får positiv oppmerksomhet blant annet hos en rekke toneangivende kokker og matskribenter. Beitedyra bidrar til en rekke av FNs bærekraftsmål knyttet til naturressurser, samfunn og økonomi. Matproduksjon i hele landet, også høyt til fjells, langs værhard kyst og langt mot nord, er en avgjørende del av norsk matkultur –og grasspisende dyr gir livsgrunnlag for befolkningen. Dette er viktig for mange forbrukere. Et åpent kulturlandskap er også viktig for rekreasjon og friluftsliv, og ikke minst for biologisk mangfold og reiselivsnæringa. Beitedyras positive bidrag overskygges i miljødebatten av dyrenes utslipp av karbon. Det er derfor et behov for mer nyansert formidling til allmenheten. Forbrukerne leser gjerne overskriftene, og får liten innsikt i nyansene. Kunnskap og bevissthet om ulike produksjonsformer og grunnleggende biologiske forskjeller mellom dyreslag er ofte fraværende hos den allmenne forbruker. Dette skyldes at folk flest har fjernet seg fra matproduksjonen. Likevel er interessen for matens opprinnelse økende. Hensynet til både helse, dyrevelferd og miljø er viktig for flere. Mange forbrukere er derfor mottakelige for å lære mer om matproduksjon, for å kunne ta egne valg på et reflektert grunnlag. Lammekjøtt er høyt verdsatt, men det sies at det norske markedet ikke ønsker å spise sau. Høsten 2019 arrangerte NIBIO smaksverksteder i Nordland, Troms og Finnmark ved hjelp av lokale kokker og sauebønder. Kokkene fikk i oppdrag å tilberede ulike retter av de tre slaktekategoriene lam, ung sau og sau. Deltakerne fikk servert et mangfold av retter. I tillegg ble de presentert for en blindtest der kjøttet ble tilberedt på en smaksmessig nøytral måte. Resultater fra blindtestene viser at ung sau, sau og lam er vanskelig å skille. Voksen sau kan i enkelte tilfeller trenge noe lengre tilberedningstid for å bli tilstrekkelig mørt. Markedsføring, tilgjengelighet og forbrukernes opplevelse av at både sau og lam er bærekraftig og god mat, kan bidra til at beitenæringa tar større markedsandeler. Beitedyr gir også klær. Formidling av kunnskap om den norske produksjonsformen og ressursgrunnlaget er en avgjørende del av dette. Det er også av betydning å bevisstgjøre forbrukerne om at kjøttproduksjon på ulike dyreslag foregår på forskjellige måter. Dette omfatter forståelse for ulikheter mellom drøvtyggere (som sau og storfe) og énmaga dyr (som gris og kylling).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seedlings from seeds collected in three natural populations of Norway spruce (Picea abies (L. Karst)) in each of 21 provenances distributed between latitudes 63ºN to 66º20’N and altitudes from 25 to 500 m in Trøndelag og Nordland counties were tested in nursery trials and one long-term field trial. Large provenance variation was found for phenology traits and early height growth in the nursery trials. A strong clinal variation was found for these traits relative to latitude and altitude. These relationships were weaker for height and diameter at ages 26 and 40 years. The timing of bud flush was strongly related to the temperature conditions at the seed collection sites, whilst terminal bud set and lammas shoot percentages showed high correlation coefficients with the provenance latitude. Provenances in the same geographic region showed large differences in height and diameter Growth in the field trial. The long-term experimental site Spelrem is situated within the northern Natural range of Norway spruce and the general trend in this material is that provenances from the Northern part of the range perform better compared with provenances from more southern areas. Hence, the gain from provenance transfer seems to be limited under the present climatic conditions in this region.