Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Sammendrag
Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn Molteberg Åge Susort Anne Steensohn Frank Enger Palle HaalandSammendrag
Twelve fertilizer/biostimulant products or product families were compared with mineral fertilizer in three two-year trials on USGA greens and sand-based football fields in southern Norway. Within each trial, all treatments were received the same amount of total nitrogen per year. Substitution of some of the mineral fertilizer with Gro-Power® improved turfgrass quality in one trial. Otherwise, the organic fertilizers and biostimulants producted results that were equal to or inferior to the control treatment. In conclusion, fertilization of sand-based golf greens and football fields ought to be based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can, at best, be supplements to such a fertilizer program.
Forfattere
Hans Geir Eiken Siv Grete Bjervamoen Martin Smith Henrik Brøseth Steinar Wikan Lars Jensen Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Norges fem nordligste fylker ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av ekskrementer og hårprøver. Totalt ble det analysert 750 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 720 prøver samlet inn i 2006, mens resten var fra tidligere år. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens i Trøndelagsfylkene ble det i tillegg samlet inn prøver om høsten av elgjegere. Resultatet fra DNA ekstraksjonen gav 34% fungerende prøver, med stor variasjon for ulike fylker (10-50%). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert to ganger med seks ulike mikrosatellitt markører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) og en kjønnstest. For 2006, gav DNA identifisering 71 ulike individer, med en overvekt av hannbjørner (62 %). Rapporten inneholder også analyse av hårprøver fra Sør-Varanger i 2005, samt noen andre 2005 prøver fra andre områder. En gjentatt analyse av 166 faesprøver fra Øst-Finnmark i 2005 ble også utført. Videre er innsamlingen av prøver i ”Midt-Norge” (Trøndelagsfylkene og Nordland-sør) analysert, og et bestandsestimat for regionen gav et estimat på 35 individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner og feilkilder, og videre arbeid blir diskutert.
Forfattere
Roald Sørheim John Eirik Paulsen Arild Saasen Jerome Leleux Arnaud Albouy Trond Knapp Haraldsen Per Anker Pedersen Thomas Hartnik Roar LinjordetSammendrag
This paper presents the potential of composting oil wet drill cuttings as a drilling waste disposal option. The potential is substantiated by results from several laboratory and field experiments. Artificially oil wetted drill cuttings were prepared by adding commonly used base oils from Norwegian offshore operations to a representative clay. Degradation of the hydrocarbon components in the oily wet cuttings by vermicomposting was successfully accomplished. The composts were beneficially used as part of growing media for landscape plants; ryegrass, coniferous, and deciduous trees, and the fertilization effect was compared with commercial NPK fertilizers. The plant growth studies showed that the composts produced by treating artificial oily drill cuttings by vermicomposting had considerable fertilizing effect on ryegrass and trees.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Gudni Thorvaldsson Anders Hammarlund Frank Enger Tatsiana Espevig Åge Susort Daniel NordSammendrag
This report gives the results of the sowing year 2007 from testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian putting greens. The total project period is 2007-2010.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
En fylling på maksimalt 1000 m3 med slakteriavfall bestående av 70 % vomavfall, 20 % strø og 10 % møkk fra storfe er anlagt på Sæten ved Lovatnet i Stryn kommune. På en befaring 31.5.2007 ble det ikke observert lukt fra fyllingen. Et vannsig på om lag 0,25 l/min ble observert. Det ble tatt prøver av overflate og fra et dybdeprofil av fyllingen. Resultatene viste at massene ikke inneholdt termotolerante bakterier og hadde svært lave tungmetallverdier. Massene er ikke omsatt i dybden men gav heller ingen selvoppvarming ved måling av stabilitet. Fyllingen utgjør ingen forurensningsfare for Lovatnet og gir kun en begrenset påvirking i terrenget nedenfor fyllingen. Den beskjedne forurensningen fra fyllingen bør kunne begrunne en søknad om å dekke til fyllingen slik den ligger, subsidiært søke om løyve til å omplassere massen som dekke i veiskråningene langs veien. Disse løsningene er totalt sett trolig mer gunstig miljømessig enn en oppgraving og borttransportering av massene.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Betydning av struktur ved kompostering, måling av FAS, dokumentering og prøvetaking.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.