Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Lucas Marie-Orleach Sylvain Glémin Marie Kristine Brandrud Anne Krag Brysting Lovisa Gustafsson Abel Gizaw Seid Loren Rieseberg Christian Brochmann Siri BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Arheimer Christophe Cudennec Attilio Castellarin Salvatore Grimaldi Kate V. Heal Claire Lupton Archana Sarkar Fuqiang Tian Jean-Marie Kileshye Onema Stacey Archfield Günter Blöschl Pedro L. Borges Chaffe Barry F.W. Croke Moctar Dembélé Chris Leong Ana Mijic Giovanny M. Mosquera Bertil Nlend Adeyemi O. Olusola Maria J. Polo Melody Sandells Justin Sheffield Theresa C. van Hateren Mojtaba Shafiei Soham Adla Ankit Agarwal Cristina Aguilar Jafet C.M. Andersson Cynthia Andraos Ana Andreu Francesco Avanzi Ryan R. Bart Alena Bartosova Okke Batelaan James C. Bennett Miriam Bertola Nejc Bezak Judith Boekee Thom Bogaard Martijn J. Booij Pierre Brigode Wouter Buytaert Konstantine Bziava Giulio Castelli Cyndi V. Castro Natalie C. Ceperley Sivarama K. R. Chidepudi Francis H. S. Chiew Kwok P. Chun Addisu G. DagnewSammendrag
The new scientific decade (2023-2032) of the International Association of Hydrological Sciences (IAHS) aims at searching for sustainable solutions to undesired water conditions – whether it be too little, too much or too polluted. Many of the current issues originate from global change, while solutions to problems must embrace local understanding and context. The decade will explore the current water crises by searching for actionable knowledge within three themes: global and local interactions, sustainable solutions and innovative cross-cutting methods. We capitalise on previous IAHS Scientific Decades shaping a trilogy; from Hydrological Predictions (PUB) to Change and Interdisciplinarity (Panta Rhei) to Solutions (HELPING). The vision is to solve fundamental water-related environmental and societal problems by engaging with other disciplines and local stakeholders. The decade endorses mutual learning and co-creation to progress towards UN sustainable development goals. Hence, HELPING is a vehicle for putting science in action, driven by scientists working on local hydrology in coordination with local, regional, and global processes.
Forfattere
Desalegn Chala Gelete Abel Gizaw Seid Jessica P.R. Thorn Aida Cuni-Sanchez Gerald Eilu Sebsebe Demissew Claudia Hemp Andreas Hemp Christine B. Schmitt Marchant Rob Christian BrochmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Desalegn Chala Abel Gizaw Seid Jessica P.R. Thorn Aida Cuni-Sanchez Gerald Eilu Sebsebe Demissew Claudia Hemp Andreas Hemp Christine B. Schmitt Marchant Rob Christian BrochmannSammendrag
The eastern African mountains include the ranges in the contiguous Ethiopian highlands and the solitary mountains in East/Central Africa. We describe the unique features of these mountains, the vegetation belts, and the status and biogeography of the flora and fauna. We present selected case studies on (1) giant rosette plants, the intriguing landmarks of these mountains; (2) a single mountain range endemic, the charismatic Walia Ibex Capra walie; (3) wild Arabica Coffee Coffea arabica; (4) genetic diversity of alpine plant populations, which typically is extremely low and of serious concern; and (5) services these mountains provide and challenges they face, by showcasing Mount Marsabit and the Eastern Arc Mountains. We describe how climate change, land-use change, and anthropogenic impact are affecting the biodiversity and ecosystem services of the mountains and the prevailing risks and opportunities.
Sammendrag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har satt opp noen forslag til ulike vannmiljøtiltak som vurderes inkludert i ny forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. NIBIO har utredet hvilke effekter tiltakene kan ha på næringsstofftap, matproduksjon og kostnader. Tiltakene gjelder for areal med korn, oljevekster, potet og grønnsaker i tre virkeområder: Vestfold, Grenland og Midtre Telemark. Beregning av jord-, fosfor- og nitrogentap fra jordbruksareal er gjort med modellene Agricat2 og AGRITIL, med grunnlagsdata fra offentlige kart og dataregistre som inputdata. Tiltakenes effekter på matproduksjon er beregnet utfra forventet effekt på avling knyttet til endret jordarbeidingsmetode eller bortfall av produksjonsareal. Kostnader beregnes utfra forskjell i dekningsbidrag med og uten tiltak, inklusive maskiner og arbeid og eksklusive evt. tilskudd. Statsforvalteren har bidratt med lokalt tallgrunnlag for en del faktorer som er brukt i beregningene. Tiltakene som er vurdert, er som følger, med tiltakseffekt på fosfor- og nitrogentap beregnet som prosent reduksjon i forhold til totale tap fra alt jordbruksareal, og ingen andre tiltak gjennomført: 1) buffersoner rundt nedløpskummer: 1-5 % for fosfor og <1 % for nitrogen; 2) gras eller stubb i dråg: 15-30 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen, gras mer effektivt enn stubb; 3) buffersoner langs vassdrag: 10-20 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen; 4) stubb/plantedekke på flomutsatt areal: ikke tallfestet; 5) stubb/plantedekke på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko: 30-45 % for fosfor og 1-3 % for nitrogen; 6) minst 60 % stubb eller plantedekke på alle foretakenes fulldyrkede areal: 30-45 % for fosfor og 1-4 % for nitrogen; og 7) fangvekster: 30-50 % for fosfor og 5-10 % for nitrogen, gitt etaberling i stubb på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko eller 60 % plantedekke, og på 80 % av potet- og grønnsaksareal med tidligkulturer. Effektene er beregnet per kommune, og vil være annerledes for enkeltnedbørfelt med annen vekstfordeling enn i kommunene. Det er spesielt viktig i nedbørfelt med mye potet- og grønnsaksareal, der effekten av tiltak vil være større enn det som er beregnet per kommune. De fleste tiltakene vil gi noe avlingsreduksjon. Unntaket er fangvekst som sås etter potet og grønnsaker, og før eller etter høsting av korn. For grasdekke i dråg og grasdekte kantsoner tilsvarer avlingsreduksjonen hele avlingen man ville forventet på det beslaglagte arealet, her beregnet til totalt ca. 5400 tonn korn og 3300 tonn potet og grønnsaker. Kostnader ved gras i dråg er estimert til 1,5-3 mill. kroner på kornareal og 3,7-9,5 mill. kroner på potet- og grønnsaksareal. Tilsvarende kostnader for grasdekte kantsoner er henholdsvis 1,3-2,3 mill. kroner og 3,2-8,1 mill. kroner. På kornareal vil buffersoner med stubb i dråg eller langs vassdrag gi lavere avlingsreduksjon enn grasdekke. Forventet avlingsreduksjon ved endret jordarbeiding til korn i erosjonsrisikoklasse 3-4 er beregnet til 2000-2800 tonn, avhengig av om evenetuelt høstkorn blir direktesådd eller høstharvet. Dersom mer areal legges om (60 % stubb eller plantedekke), blir avlingsreduksjonen 4200-6000 tonn korn. Kostnadene ved jordarbeidingstiltakene er beregnet til mellom 7 og 20 mill. kroner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.