Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Motorsport is known for its high tire wear due to speed, cornering, and high acceleration/deceleration activities. However, studies on the generation of microplastics from racetracks are rare. This study aimed at quantifying microplastics concentrations in topsoil (0–5 cm) along a racetrack. The results showed that rubber materials (RM) and tire reinforcement microplastics (TRMP) were deposited in the soil along the racetrack. Concentrations of the two microplastics were affected by the distance from the edge of the racetrack (highest concentrations within 20 cm from the track) and track alignment (highest concentrations at the start/finish area). In addition, a weak correlation was observed between the concentrations of the two microplastics, suggesting the effect of track alignment on the type of microplastics abraded. The results also showed that coarser microplastics (1000–5000 μm) dominate the size distribution of microplastics along a racetrack. The findings of this study may provide racetrack managers with basic information for designing microplastic-controlling solutions. While additional studies are required to map environmental effects and policy measures, our initial results suggest that motorsport is of concern in terms of microplastics release to the environment.
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle Wainstein Louisa B. Harding Sandra M. O'Neill Daryle T. Boyd Fred Koontz Bobbi Miller Cornelya Klutsch Philippe J. Thomas Gina M. YlitaloSammendrag
River otters (Lontra canadensis) are apex predators that bioaccumulate contaminants via their diet, potentially serving as biomonitors of watershed health. They reside throughout the Green-Duwamish River, WA (USA), a watershed encompassing an extreme urbanization gradient, including a US Superfund site slated for a 17-year remediation. The objectives of this study were to document baseline contaminant levels in river otters, assess otters’ utility as top trophic-level biomonitors of contaminant exposure, and evaluate the potential for health impacts on this species. We measured a suite of contaminants of concern, lipid content, nitrogen stable isotopes (δ15N), and microsatellite DNA markers in 69 otter scat samples collected from twelve sites. Landcover characteristics were used to group sampling sites into industrial (Superfund site), suburban, and rural development zones. Concentrations of polychlorinated biphenyls (PCBs), polybrominated diphenyl ether flame-retardants (PBDEs), dichlorodiphenyl-trichloroethane and its metabolites (DDTs), and polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) increased significantly with increasing urbanization, and were best predicted by models that included development zone, suggesting that river otters are effective biomonitors, as defined in this study. Diet also played an important role, with lipid content, δ15N or both included in all best models. We recommend river otter scat be included in evaluating restoration efforts in this Superfund site, and as a potentially useful monitoring tool wherever otters are found. We also report ΣPCB and ΣPAH exposures among the highest published for wild river otters, with almost 70% of samples in the Superfund site exceeding established levels of concern.
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2021. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2021 er vurdert sammen med tidligere data. Nye system for temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker er blitt automatisert og sikrer hygienisering av aktive rankene på fase 1 gjennom 2021, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer ble ikke utført i 2021 på kompostbatcher etter fase 2, men i kun av ferdig kompost. En økning gjennom 2021 i registrering av antall dager med sterk lukt er observert. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 25 episoder i 2021, av dem 44 i sentrum av Skibotn. I 2020 var antallet 18 og 5 i sentrum. En økning i konsentrasjoner fra rensedam og sedimenteringsdam av sigevann analysert i 2021 ble observert på næringsstoffer og organisk materiale. Vannanalyser gjennom 2021 av infiltrert sigevann fra nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.