Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Junbin Zhao Simon Weldon Alexandra Barthelmes Erin Swails Kristell Hergoualc’h Ülo Mander Chunjing Qiu John Connolly Whendee L. Silver David CampbellSammendrag
Greenhouse gas (GHGs) emissions from peatlands contribute significantly to ongoing climate change because of human land use. To develop reliable and comprehensive estimates and predictions of GHG emissions from peatlands, it is necessary to have GHG observations, including carbon dioxide (CO2), methane (CH4) and nitrous oxide (N2O), that cover different peatland types globally. We synthesize published peatland studies with field GHG flux measurements to identify gaps in observations and suggest directions for future research. Although GHG flux measurements have been conducted at numerous sites globally, substantial gaps remain in current observations, encompassing various peatland types, regions and GHGs. Generally, there is a pressing need for additional GHG observations in Africa, Latin America and the Caribbean regions. Despite widespread measurements of CO2 and CH4, studies quantifying N2O emissions from peatlands are scarce, particularly in natural ecosystems. To expand the global coverage of peatland data, it is crucial to conduct more eddy covariance observations for long-term monitoring. Automated chambers are preferable for plot-scale observations to produce high temporal resolution data; however, traditional field campaigns with manual chamber measurements remain necessary, particularly in remote areas. To ensure that the data can be further used for modeling purposes, we suggest that chamber campaigns should be conducted at least monthly for a minimum duration of one year with no fewer than three replicates and measure key environmental variables. In addition, further studies are needed in restored peatlands, focusing on identifying the most effective restoration approaches for different ecosystem types, conditions, climates, and land use histories.
Sammendrag
Soil health assessments that integrate physical, chemical and biological indicators help the evaluation of soil functioning, provide a framework for monitoring soil degradation, guide land management activities and secure the delivery of soil ecosystem services. In this study, we assessed soil health by soil texture class on arable land in Southeast Norway and mid-Norway and between grassland and arable land in mid-Norway. We used descriptive statistics and the Welch t-test with unequal variance and Bonferroni corrections to compare a physical soil indicator (bulk density) and chemical indicators (organic matter, P-AL, K-AL, Ca-AL, Mg-AL, Na-AL and pH). We developed scoring curves from cumulative normal distribution functions on regional soil data for various soil indicators where climate, soil texture class and land use were considered. Our results show that for certain soil texture classes, average soil indicator values differed between pedo-climatic zones on arable land, but for others the difference was not significant. The variability between the pedo-climatic zones for these can be neglected, but for the ones that differ, the variability is important to consider when assessing soil health. Similarly, this was the case when comparing land use (grassland and arable land) for most soil indicators in mid-Norway. This finding illustrates the importance of addressing unique local conditions in soil health assessments. We propose aggregating similar soil texture classes where no differences are apparent when developing scoring curves. The sub-optimal levels of plant available nutrients (P-AL and K-AL) found in the soil in both pedo-climatic zones highlights the importance of suitable threshold values for targeted soil ecosystem services to ensure soil health and sustainable agricultural production. We also recommend prioritizing the most relevant soil ecosystem services to limit the number of soil indicators that need monitoring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Junbin Zhao Mikhail Mastepanov Cornelya Klutsch Tobias Daugaard-Petersen Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2022. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2022 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2022: 47 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 10 % gras, 11 % vårkorn med høstpløying, 14 % høstkorn med høstpløying, 15 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2022 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 6,0 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,6 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,8 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Forfattere
Marianne Bechmann Randi Berland Frøseth Synnøve Rivedal Eva Brod Franziska Fischer Till Seehusen Anne Falk ØgaardSammendrag
Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.