Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Friederike Borchert Karin Juul Hesselsøe Iris Eik Trond Olav Pettersen Paula Izabella Lawicka Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Friederike Borchert Karin Juul Hesselsøe Iris Eik Trond Olav Pettersen Paula Izabella LawickaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.
Sammendrag
Antall arter i bunnvegetasjonen øker etter flatehogst og det gjør ingen stor forskjell å ta ut hogstavfallet. Men hvilke arter og hvor mye de dekker forandrer seg imidlertid ganske mye. Smyle og einstape tar blant annet mye plass, mens blåbær og bladmosene marginaliseres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag