Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø, GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget....

Sammendrag

Prosjektet «Egent jord til kistegraver» har som mål å finne korrelasjon og sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold, og ulike jordtyper. Denne rapporten sammenstiller faggrunnlag og erfaringer per våren 2020. Rapporten tar for seg krav fra Gravferdsforskriften, dagens kunnskap om bevaring og nedbrytning av menneskekroppen, jordfagling kunnskap som påvirker funksjon i kistegravjord, empirisk kunnskap og NIBIOs erfaringer fra tidligere prosjekter, og dagens anbefalinger. Rapporten konkluderer med muligheter og utfordringer fremover relatert til klima, praktisk gjennomføring av gravplassoppbygging, og behovet for videre arbeid innen fagområdet....

Til dokument

Sammendrag

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, ønsker Oslo kommune å teste ut miljøvennlige alternativer til NaCl på deler av vegnettet. Formiatbaserte avisningsmidler regnes som mer miljøvennlige fordi de brytes ned og er mindre korrosive enn NaCl. Ulempen med formiat er at det blir en økt organisk belastning i resipienter og at nedbrytningen som forbruker oksygen kan forverre oksygenforholdene vinterstid. Fra februar 2018 ble formiat benyttet som avisningsmiddel på en teststrekning i nedbørfeltet til Østensjøvannet i Oslo. Det ble utført en kombinasjon av feltstudier i resipienter og kontrollerte forsøk både på laboratorium og på utearealer for å se på miljøeffektene av avisning med formiat. Overgangen til formiat så ikke ut til å ha ført til en forverring av oksygenforholdene i Østensjøvannet sammenlignet med tidligere år. Vi observerte at formiat brytes fullstendig ned i leirjord og antar at kun formiat fra overflateavrenning når ut til vannet. Alle saltskader som ble observert på vegetasjon så ut til å være sprutskader og ikke fra vegetasjonens opptak fra jord. Vi fant liten eller ingen forskjell mellom de ulike avisningsmidlene med hensyn til sprutskader på vegetasjon, ved ellers lik belastning.

Sammendrag

This chapter highlights the challenges in the agriculture sector in Africa and shows that the current systems are not productive, but are linear, dependent on fossil fuels, and even depleting natural resources. The chapter reviews the potential of sustainable intensification of agriculture with an emphasis on diversified cropping systems and value chain enhancement as an option to promote the bio-based economy in the rural regions of Africa. The chapter uses data and experiences from an ongoing programme in Malawi (www.innovafrica.eu), where maize-legume cropping systems were adopted by smallholders. There is great potential to apply the 3Rs principle of the bio-based economy (i.e., reduce, reuse and recycle) in the farming systems at the production, post-production, marketing and processing stages of the value chain. To sum up, the sustainable intensification approach, inclusive of value chain development, appears to be a promising option for smallholders in Sub-Saharan Africa, which can improve productivity, increase farmers’ income, encourage gender mainstreaming and at the same time reduce environmental impacts.

Til dokument

Sammendrag

To improve risk assessment, control and treatment strategies of contaminated sites, we require accurate methods for monitoring solute transport and infiltration in the unsaturated zone. Highly spatio‐temporal heterogeneous infiltration during snowmelt increases the risk of contaminating the groundwater in areas where de‐icing chemicals are required for winter maintenance of roads and runways. The objective of this study is to quantify how the different processes occurring during snowmelt infiltration of contaminated meltwater affect bulk electrical resistivity. Field experiments conducted at Moreppen experimental lysimeter trench are combined with heterogeneous unsaturated soil modelling. The experimental site is located next to Oslo airport, Gardermoen, Norway, where large amounts of de‐icing chemicals are used to remove snow and ice every winter. Bromide, an inactive tracer, and the de‐icing chemical propylene glycol were applied to the snow cover prior to the onset of snowmelt, and their percolation through the unsaturated zone was monitored with water sampling from 37 suction cups. At the same time, cross‐borehole time‐lapse electrical resistivity measurements were recorded along with measurements of soil water tension and temperature. Images of two‐dimensional (2D) bulk resistivity profiles were determined and were temperature corrected, to compensate for the change in soil temperature throughout the melting period. By using fitted parameters of petrophysical relations for the Moreppen soil, the tensiometer data gave insight into the contribution of water saturation on the changes in bulk resistivity, while water samples provided the contribution to the bulk resistivity from salt concentrations. The experimental data were compared with numerical simulation of the same experimental conditions in a heterogeneous unsaturated soil and used to quantify the uncertainty caused by the non‐consistent resolutions of the different methods, and to increase our understanding of the resistivity signal measured with time‐lapse electrical resistivity tomography. The work clearly illustrates the importance of ground truthing in multiple locations to obtain an accurate description of the contaminant transport.