Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2020. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2020 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2020: 35 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 16 % gras, 27 % vårkorn med høstpløying, 11 % høstkorn med høstpløying, 7 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2020 ble beregnet til henholdsvis 3,6 kilotonn SS og 6,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Forfattere
Miro Jacob Peter Maenhout Simone Verzandvoort Greet Ruysschaert Sigbert Huber Bettina Schwarzl Bruno Huygebaert Martin Hvarregaard Thorsøe Eloïse Mason Anna Jacobs Stella Sonnenburg Axel Don Lilian O’Sullivan David Wall Raimonds Kasparinskis Oļģerts Nikodemus Imants Kukuļs Ivo Vinogradovs Baiba Dirnēna Kristīne Afanasjeva Kristaps Auziņš Žydrė Kadžiulienė Frederik Bøe Jannes Stolte Kamilla Skaalsveen Teresa Gómez de la Bárcena Daniel Rasse Grzegorz Siebielec Fátima Calouro Ana Marta Paz Cristina Sempiterno Maria da Encarnação Marcelo Pedro Jordão Michal Sviček Kristína Buchová Vladimír Hutár Rok Mihelič Sara Mavsar Borut Vrščaj Klara Rekič Helena Grčman Benjamin Sanchez Lena Engström Noemi Peter Olivier Heller Gina Garland Peter Weisskopf Wieke Vervuurt Janjo de Haan Sevinc Madenoglu Hesna Ozcan Dario Fornara Elaine Groom Jill Mellon Suzanne Higgins Rachael Ramsey Alex Higgins Lisa BlackSammendrag
Deliverable 2.5. This report contributes to the EJP SOIL roadmap for climate-smart sustainable agricultural soil management and research by identifying current policy targets and realizations and setting soil service aspirational goals by 2050 at the regional/national (Chapter 2) and European scale (Chapter 3). At both scales, the report is based on a desk study of current agricultural soil related policies, followed by a stakeholder consultation. Twenty countries/regions have contributed to the regional/national analyses and 347 different stakeholders have provided their views on soil policy. The policy analysis demonstrates that large differences exist between the number of policy targets per soil challenge. In general, the soil challenge ‘Maintaining/increasing soil organic carbon’ can be considered as the most important soil challenge taking into account both the policies of the participating countries and of the EU level. This soil challenge not only has (one of) the largest share(s) of quantitative and qualitative targets, but also has a large share of the targets for which an indicator and monitoring is in progress or existing. At the EU level, ‘Avoiding contamination’ is also particularly high addressed in policy documents. In the participating countries, other very important soil challenges in policy are ‘Enhance nutrient retention/use efficiency’, ‘Avoid soil erosion’ and ‘Avoid soil contamination’. These soil challenges comprise a large share of soil- and agricultural soil specific targets. However, despite the large number of policy targets, identified by the participating EJP SOIL countries, there is still a shared need for appropriate clear (quantified) policy targets with a specific time horizon, well-defined indicators and a monitoring systems. Similar results are found at the EU level. Policy targets addressing soil challenges are mostly not expressed in quantitative terms and indicators for monitoring policy targets with references to soil challenges were identified for less than half of the cases. From the stakeholder consultations, it becomes clear that for all soil challenges there is still a way to go before future aspirational goals will be met. Generally, when averaging between all countries, the gap between current policy targets and realizations is for most soil challenges considered between large and halfway in reaching the current policy targets and for most soil challenges current policy targets are regarded almost- to- far from being futureproof. In the prioritization of soil challenges, stakeholders at the regional/country and European level, clearly marked maintaining/increasing SOC as the most relevant soil challenge in the upcoming decades. The stakeholders explain the key role of maintaining/increasing soil organic carbon through the multiple interactions with other soil challenges and for climate change mitigation. At the EU level, the second highest ranked prioritization is soil sealing, due to its irreversible nature. This is, however, not reflected at the country level, potentially due to a misinterpretation of soil sealing as compaction by part of the stakeholders. At the country level, enhancing soil nutrient retention/use efficiency was ranked 2nd in the prioritization exercise. Generally, there is an urgency for policy updates, because the current policy is considered unable to tackle the prominent soil challenges. In the report, also the soil related management practices to achieve the aspirational goals have been identified, both in the policy analysis and in the stakeholder consultation. The most prominent differences between policy and stakeholders, is in the emphasis on the use of buffer strips and small landscape elements in policy, while measures in this category are less highly ranked by the stakeholders. On the other hand, conservation agriculture, agro-ecological farming, precision agriculture, incorporation ........
Sammendrag
Kartlegging av landbrukspåvirkning i Bærum viste at det i noen områder er høye verdier av næringsstoffer. Vannkvalitetsundersøkelser i 2019 viste at områdene rundt Dælivannet er utsatt for landbrukspåvirkning/-forurensning. NIBIO har vurdert forskjellige tiltak, og lokalisering av dem. Formålet med tiltakene er å forbedre vannkvaliteten. Basert på befaring 13.september 2021 er tiltakene fangdammer, kantsoner og jordbruksdrenering vurdert for området. Vi har vurdert to mulige lokaliseringer av fangdammer: en i Steinsbekken ved innløpet av Dælivannet og en lenger nedstrøms i Dælibekken. Fangdammer må utformes slik at jordvoller med overløp ikke er hindre for fisk som bruker bekkene til gyting. Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Kantsoner i nedbørfeltet er etablert med minimal bredde. Det er mulig å øke renseeffektiviteten på avrenningen, ved å stimulere bredere kantsoner langs bekken. Det kan søkes om insentivmidler til dette. En del av oppdraget var også å vurdere dreneringsløsninger i den landbrukspåvirkede delen av Dælibekken nedbørfelt. Dette viste seg å ikke være nødvendig da det sommeren 2021 var gjennomført betydelige dreneringsaktiviteter i nedbørfeltet. Dreneringsaktivitetene til grunneier var ikke kjent da oppdraget ble avtalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liang Wang Alba Dieguez-Alonso Maria Nicte Polanco Olsen Simon Weldon Alice Budai Daniel Rasse Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Holt Park Holding KS skal bygge ut næringsområdet «Holt Park» i Frogn Kommune. Løsmasser skal brukes som jordforbedring og nydyrking på Holt gård (62/1). Det er gjort vurdering av jordsmonn som tas av næringsområde, jordmonn på mottaksarealer og hydrologiske forhold. Totalareal for mottaksareal er 179 daa, hvorav 119 daa er dyrket mark. Det er litt under 50 daa nydyrking. Arealene blir svakt hellende. Dreneringsgrad for jordsmonnet på Holt gård er ufullstendig og dårlig drenert. Tiltaket vil gi forbedring av jordbruksarealet, bedre arrondering, arealet kan brukes til åkervekster og arealet øker. Planen omfatter jordforbedring, terrengheving, nydyrking og drenering. Det er foreslått å flytte ca. 89 300 m3 uspesifiserte masser (C-sjiktkvalitet), 41 100 m3 masser av B-sjiktkvalitet og 13 400 m3 av masser som blir blandet slik at de oppnår A-sjiktkvalitet. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet sandig lettleire og siltig mellomsand. Slik jord vil lettere kunne flyttes enn mer finkorna jord. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon. Ved riktig utført arbeid vil en med de beskrevne jordkvalitetene kunne regne med å få et fullverdig jordbruksareal på nydyrkingsarealer og økt produksjonspotensialet på eksisterende jorder. Follo landbrukskontor skal godkjenne matjordplanen. Feltarbeidet ble gjennomført i oktober – desember 2020.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO og samarbeidspartner FAUN utført undersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i tre vannforekomster som er berørt av anleggsaktivitet ved bygging av ny E-18 Knapstad- Retvet. Rapporten presenterer data fra tre perioder; før (2010-2013), under (2014-2016) og etter utbygging (nov. 2016-2020) i Hobølelva og to tilførselsbekker til denne, Tingulstadbekken og Fossbekken. Fokus i rapporten er på driftsfasen.