Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Atle Mysterud Erling Johan Solberg Erling Meisingset Manuela Panzacchi Geir Rune Rauset Olav Strand Bram Van Moorter Christer Moe Rolandsen Inger Maren RivrudSammendrag
The management of infectious wildlife diseases often involves tackling pathogens that infect multiple host species. Chronic wasting disease (CWD) is aprion disease that can infect most cervid species. CWD was detected in reindeer (Rangifer tarandus) in Norway in 2016. Sympatric populations of red deer(Cervus elaphus) and moose (Alces alces) are at immediate risk. However, the estimation of spillover risk across species and implementation of multispecies management policies are rarely addressed for wildlife. Here, we estimated the broad risk of CWD spillover from reindeer to red deer and moose by quantifying the probability of co-occurrence based on both (1) population density and(2) habitat niche overlap from GPS data of all three species in Nordfjella,Norway. We describe the practical challenges faced when aiming to reduce the risk of spillover through a marked reduction in the population densities of moose and red deer using recreational hunters. This involves setting the popu-lation and harvest aims with uncertain information and how to achieve them.The niche overlap between reindeer and both moose and red deer was low overall but occurred seasonally. Migratory red deer had a moderate niche over-lap with the CWD-infected reindeer population during the calving period, whereas moose had a moderate niche overlap during both calving and winter. Incorporating both habitat overlap and the population densities of the respective species into the quantification of co-occurrence allowed for more spatially targeted risk maps. An initial aim of a 50% reduction in abundance for the Nordfjella region was set, but only a moderate population decrease of less than 20% from 2016 to 2021 was achieved. Proactive management in the form of marked population reduction is invasive and unpopular when involving species of high societal value, and targeting efforts to zones with a high risk ofspillover to limit adverse impacts and achieve wider societal acceptance is important. disease management, host range, moose, multihost pathogens, niche overlap, Norway,population estimation, red deer, reindeer
Forfattere
Sofia Junttila Jonas Ardö Zhanzhang Cai Hongxiao Jin Natascha Kljun Leif Klemedtsson Alisa Krasnova Holger Lange Anders Lindroth Meelis Mölder Steffen M. Noe Torbern Tagesson Patrik Vestin Per Weslien Lars EklundhSammendrag
Northern forest ecosystems make up an important part of the global carbon cycle. Hence, monitoring local-scale gross primary production (GPP) of Northern forest is essential for understanding climatic change impacts on terrestrial carbon sequestration and for assessing and planning management practices. Here we evaluate and compare four methods for estimating GPP using Sentinel-2 data in order to improve current available GPP estimates: four empirical regression models based on either the 2-band Enhanced Vegetation Index (EVI2) or the plant phenology index (PPI), an asymptotic light response function (LRF) model, and a light-use efficiency (LUE) model using the MOD1732 algorithm. These approaches were based on remote sensing vegetation indices, air temperature (Tair), vapor pressure deficit (VPD), and photosynthetically active radiation (PAR). The models were parametrized and evaluated using in-situ data from eleven forest sites in North Europe, covering two common forest types, evergreen needleleaf forest and deciduous broadleaf forest. Most of the models gave good agreement with eddy covariance-derived GPP. The VI-based regression models performed well in evergreen needleleaf forest (R2 = 0.69–0.78, RMSE = 1.97–2.28 g C m−2 d−1, and NRMSE =9-11.0%, eight sites), whereas the LRF and MOD17 performed slightly worse (R2 = 0.65 and 0.57, RMSE = 2.49 and 2.72 g C m−2 d−1, NRMSE = 12 and 13.0%, respectively). In deciduous broadleaf forest all models, except the LRF, showed close agreements with the observed GPP (R2 = 0.75–0.80, RMSE = 2.23–2.46 g C m−2 d−1, NRMSE = 11–12%, three sites). For the LRF model, R2 = 0.57, RMSE = 3.21 g C m−2 d−1, NRMSE = 16%. The results highlighted the necessity of improved models in evergreen needleleaf forest where the LUE approach gave poorer results., The simplest regression model using only PPI performed well beside more complex models, suggesting PPI to be a process indicator directly linked with GPP. All models were able to capture the seasonal dynamics of GPP well, but underestimation of the growing season peaks were a common issue. The LRF was the only model tending to overestimate GPP. Estimation of interannual variability in cumulative GPP was less accurate than the single-year models and will need further development. In general, all models performed well on local scale and demonstrated their feasibility for upscaling GPP in northern forest ecosystems using Sentinel-2 data.
Forfattere
Franziska Fischer Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Jian LiuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Om bærekraftig matproduksjon og - forbruk. Nøysomhet og utnyttelse av råvarer Eva Narten Høberg er forsker hos Nibio og ekspert på matkultur. Hun mener man kan lære mye av å gå noen år tilbake, og trekker fram hvordan vi bruker kylling i kosten som et eksempel. – Det å ha dager uten kjøtt var jo aldeles helt vanlig i det norske kostholdet i mange år, for eksempel tomatsuppe, pannekaker og fisk. Begrepet kjøttfri dag eksisterte ikke, fordi det var helt naturlig. Også den utmerkede grøten på lørdager som mange fortsatt holder på. Da hadde man ofte noe ekstra godt på lørdagskvelden, og det kunne i beste fall være kylling. Man gledet seg til kylling. Der lørdagskyllingen lenge var rådende, har kylling nå blitt hverdagsmat. Fortsetter utviklingen slik den har gjort siden 1959, er den snart den dominerende proteinkilden i norsk kosthold. Måten vi bruker dyret på har også forandret seg. Blodklubb, innmatkaker og lungemos er nærmest fremmedord for mange. Høberg mener vi har mye å lære av husmødrene om målet er mer bærekraftig kost. – Husmora var veldig god på nøysomhet og god utnyttelse av råvarer, det er nødvendig når økonomien er trang og maten er dyr. Matsvinn var et begrep som ikke eksisterte. – Man får høre at det er forbrukeren som bestemmer, men det er ingen tvil om at det er mange forhold som påvirker forbrukeren. Kylling blir pushet, både gjennom kostholdsråd og prising, da går det som det går med økt kjøttforbruk. Jeg synes det blir fryktelig feil å gi drøvtyggerne skylda for det økte kjøttforbruket og dermed miljøproblemene. Uetiske proteiner: Høberg har nylig vært i Nairobi i Kenya, et besøk i en matbutikk der gjorde inntrykk. Hun forteller at det satte mat og hvorfor vi spiser i et annet perspektiv. Det er hva kroppen trenger som er grunnen til at vi spiser, selv om vi også setter pris på at maten smaker godt, sier hun. – Det var veldig sterkt for meg da en lokal person tok meg med inn i en butikk. Det var ikke snakk om å kjøpe noe kjøtt, det var for dyrt. Det gjaldt heller å se på hvilke proteinkilder vi kunne plukke med oss for å tilfredsstille næringsbehovene.Det billigste var en belgfrukt, men som dessverre førte med seg magetrøbbel. Ville man unngå fordøyelsesbesvær måtte andre belgfrukter velges, og prisen ble da høyere. Soya var viktig, fordi det minnet om kjøtt i konsistensen. – Vi kan spise mer vegetabilske matvarer i Norge, produsert på egne ressurser. Men vi bør ikke kjøpe belgvekster og soya ut av hendene på land som Kenya fordi vi skal være såkalt bærekraftig her hjemme. Det er veldig slående hva slags luksusproblem vi har i Norge når du ser et samfunn med en annen økonomi, som mer enn gjerne vil spise kjøtt, men som ikke har mulighet. Hun forteller også at det var beitedyr hun så mest av, storfe, sau og geit ble ledet til den minste lille gressflekk. – Hvor var svinene? Det er naturlig at når man har lite mat og matavfall kan man ikke fôre opp griser. – Jeg tror mange spiser lite grønnsaker og poteter, som kanskje Lundteigen illustrerer. Vi må gjerne spise mer grønt, men det betyr ikke at man må bli vegetarianer. Grønt og kjøtt må møtes, det er helt naturlig, og vi bør ha en mer bærekraftig kjøttproduksjon. Da må vi bruke drøvtyggerne våre. Hun tar til orde for å bruke rotvekstene vi kan produsere, som kålrot, nepe og beter. Og ikke minst sauen, som hun kaller det beste beitedyret vi har. Den er ekstremt godt tilpasset ressursgrunnlaget i Norge, og fordi vi ikke er ute etter melken kan den slippes i utmark.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elin BlütecherSammendrag
Før i tiden var det vanlig med blomsterrike slåtteenger over store deler av landet, og de fleste gårdsbruk hadde slåtteenger. Over 80 % av disse engene har nå forsvunnet og etablering av blomstereng er derfor et flott initiativ for å øke mangfoldet av insekter og planter. I 2023 fikk NIBIO forespørsel om utarbeiding av en etablerings og skjøtselsplan for et område ved Nordseter på Nordstrand. Feltarbeid ble gjennomført 30.mai av Elin Blütecher. Denne etablerings- og skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsplanråd for blomstereng på den utvalgte lokaliteten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag