Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Dollar spot is a destructive and widespread disease affecting most turfgrass species, but until recently it has been absent from the Scandinavian countries of northern Europe. In the fall of 2014, disease symptoms consistent with dollar spot were observed on a golf course fairway in Sweden. A fungus was isolated from symptomatic turf and identified as Sclerotinia homoeocarpa on the basis of ribosomal deoxyribonucleic acid (rDNA) internal transcribed spacer (ITS) sequences, morphology, and culture characteristics. The ITS sequence was identical to isolates of S. homoeocarpa from the eastern and midwestern United States. Koch’s postulates were fulfilled, confirming the S. homoeocarpa isolate as the causal agent. This is the first report of turfgrass dollar spot in Sweden and only the second report of the disease from Scandinavia. Because pesticides are rarely used in the cultivation of Scandinavian turfgrass, dollar spot disease may prove difficult to control through conventional means and potentially represents a major threat to the industry.

Sammendrag

Pære-visnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 har det blitt gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjukefytoplasma i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjukefytoplasma i 10 av 44 undersøkte frukthager.

Sammendrag

Det har vært overvåknings- og kartleggingsprogram (OK-program) for heksekost i eple hvert år siden 2011. Denne rapporten beskriver resultatene fra testing i OK-programmet for heksekost i eple i 2015 og 2016. I disse årene ble kartleggingsarbeidet målrettet for å avdekke eventuell infeksjon i importert eplemateriale av grunnstammer, pisker og trær. Det ble analysert i alt 640 rotprøver fra importsendinger i 2015 og 2016. Det ble ikke påvist heksekost-infeksjon i noen av disse prøvene.

Til dokument

Sammendrag

The natural occurrence of fungi, mycotoxins and fungal metabolites was investigated in 100 samples of maize grains collected from south and southwestern Ethiopia in 2015. The maize samples were contaminated by Fusarium, Aspergillus and Penicillium species. Using liquid chromatography tandem mass spectrometry 127 secondary metabolites were analysed. Zearalenone was the most prevalent mycotoxin, occurring in about 96% of the samples. Zearalenone sulfate was the second most prevalent, present in 81% of the samples. Fumonisin B1 was detected in 70% of the samples with a mean level of 606 μg kg−1 in positive samples, while FB2, FB3 and FB4 were detected in 62%, 51% and 60% of the maize samples with mean levels of 202, 136 and 85 μg kg−1, respectively. Up to 8% of the samples were contaminated with aflatoxins, with a maximum level of aflatoxin B1 of 513 μg kg−1. Results were higher than earlier reports for maize from Ethiopia.

Til dokument

Sammendrag

Global warming will most likely lead to increased drought stress in forest trees. We wanted to describe the adaptive responses of fine roots and fungal hyphae, at different soil depths, in a Norway spruce stand to long-term drought stress induced by precipitation exclusion over two growing seasons. We used soil cores, minirhizotrons and nylon meshes to estimate growth, biomass and distribution of fine roots and fungal hyphae at different soil depths. In control plots fine roots proliferated in upper soil layers, whereas in drought plots there was no fine root growth in upper soil layers and roots mostly occupied deeper soil layers. Fungal hyphae followed the same pattern as fine roots, with the highest biomass in deeper soil layers in drought plots. We conclude that both fine roots and fungal hyphae respond to long-term drought stress by growing into deeper soil layers.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014 og 2015. Oppfølging av OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter. Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet. Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.

Sammendrag

Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2016 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle nyplantinger av plomme, søt- og sur-kirsebær i kommersielle frukthager undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2016 totalt sendt inn 356 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.