Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Forfattere
Isabella Børja Holger Lange Arne Steffenrem Roman Gebauer Slawomir Gluszek Hooshang MajdiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det vist og drøfta resultat frå ein serie proveniensforsøk med vanleg gran i Sør-Noreg. Formålet med undersøkinga var å prøve om granproveniensar frå Trøndelag og Nordland og høgt over havet på Austlandet og Sørlandet kan gje høgare juletreutbytte i låglandet i Sør-Noreg enn proveniensar som brukast i dag. Forsøksmaterialet omfattar 13 norske proveniensar, der seks var henta nordafjells og sju frå høgareliggjande strok sønnafjells, og dei to proveniensane Cv1 frå Noreg og Harz 7 frå Tyskland som kontrollar. Det var lagt ut eitt forsøksfelt i kommunane Steinkjer, Eid, Bergen, Stord, Hjelmeland, Lindesnes, Stokke og Nes i Akershus. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort ti til tolv vekstsesongar etter såing. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans, tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet og spisse greinvinklar, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Feltet i Steinkjer fekk omfattande frostskadar dei siste åra og kunne derfor ikkje analyserast for anna enn overleving. Overlevinga var i gjennomsnitt 91 % for alle felt. Gjennomsnittleg juletreutbytte av alle overlevande tre var 55 %, med variasjon frå 33 % i Nes til 71 % i Stokke og Stord. Forskjellar i klima, markslag og topografi på vekseplassane er ein sannsynleg årsak til variasjon i juletreutbytte mellom felt. Feltet i Nes hadde flest tre med skeiv stamme, gankvist og dobbeltopp. Forskjellen i juletreutbytte mellom Stokke og Nes har ei sannsynleg forklaring i aukande frostfare innover i landet. Flyttinga av proveniensar frå nord mot sør og frå høgt over havet gav ikkje større juletreutbytte enn kontrollane. Ulik høgdevekst og ulikt greintal mellom proveniensane har ikkje gitt sikre forskjellar i juletreutbytte. Flytting frå stor høgd over havet til låglandet kan gje dårleg utbytte fordi trea får for dårleg vekst og utvikling. Ved bruk av granproveniensar til juletreplanting, bør dei same proveniensane som er tilrådd for skogproduksjon nyttast. Dette gir betre tryggleik for at trea toler klimaet på veksestaden.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Beitepress hemmer foryngelsen av barlind (Taxus baccata) i Norge Barlind forekommer i Skandinavia helt i ytterkanten av sin geografiske utbredelsen i Europa og danner i Norge sine mest nordlige populasjoner. Treslaget trenger varm sommer og mild vinter og vokser i spredte populasjoner i lavlandet langs kysten i det sørlige Norge. Det har lenge vært kjent at hjort og rådyr beiter sterkt på foryngelsen av barlind, og Genressursutvalget for skogtrær (http://www.genressurser.no/skogtrer/) initierte en kartlegging av beitetrykket. Undersøkelsen viser at beiting sterkt begrenser foryngelsen med frøplanter og at den har skadet bark og bar på trærne på et flertall av feltene som ble undersøkt. På kort sikt er ikke beitingen en trussel mot treslaget fordi trærne kan bli svært gamle. Men dersom den fortsetter på samme måte over lang tid, kan den påvirke den naturlige utbredelsen av barlind i denne nordlige utposten. En rapport fra første del av undersøkelsen er nå publisert og er tilgjengelig på http://skogforsk.pdc.no/pdf/2005/A-2005-6.pdf.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.