Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i bygg, hvete, setteløk, gulrot og solbær. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål. I tillegg er det rapportert et forsøk mot bringebærbarkgallmygg og ferskenbladlus, et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple, og et forsøk med vekstregulering av juletrær.

2019

Sammendrag

Temperature during seed maturation can induce an epigenetic memory effect in growth phenology of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) that lasts for several years. To quantify the epigenetic modifications induced by natural climatic variation, common garden experiments with plants originating from different provenances and seed years were performed. Plants from warmer seed years showed delayed phenology with later bud flush, bud set and growth cessation. This effect was quantified by linear models of phenology traits as a function of climate indices for the origin and seed year of the plants. Significant effects of the temperature during seed production (seed year) was found for the bud set in seedlings in their first growing season and for bud flush and growth cessation in the 7th-8th growing season from seed. The models suggest that growth start and growth cessation are delayed 0.7–1.8 days per 100 additional degree days experienced by the seed during embryo development and seed maturation. Models that include factors that are known to induce epigenetic effects could be used to better predict future performance of forest reproductive material.

Sammendrag

A complete diallel cross was made among nine Betula pendula trees growing in a natural population and a trial was planted on agricultural soil at one site. This exceptional trial has provided estimates of genetic parameters that can only be estimated in complete diallels. Traits measured were height and diameter during a period of 37 years, and assessments were made of bud burst, leaf abscission and rust infection at the early ages. All traits showed genetic variation and the variance components of general combining ability (GCA) effects were dominating, with heritability estimates of 0.16 and 0.23 for height and diameter at age six years. The best-growing families could be identified at that age. At age 37 years, when the trial had been thinned twice, the offspring from the highest and lowest ranked parent for growth contributed with 19% and 6% of the total volume of the stand, respectively. The GCA effects were also highly significant for the assessment traits, but with an interaction with year for bud burst. High values of estimates of genetic correlations proved that bud burst, leaf abscission and rust infection are interrelated, and also to some extent with growth traits. Families with an early bud burst were tallest, were less affected by the rust fungus and kept their leaves later in the autumn.

Til dokument

Sammendrag

Effekter på skogøkosystemer i grensetraktene Norge-Russland-Finland av luftforurensing fra smelteverket i Nikel og briketteringsanlegget i Zapoljarnij noen få km fra grensen mot Norge har vært overvåket i de siste tiårene i ulike overvåkingsprogrammer. Norske lokaliteter for overvåking av tungmetaller i biologisk materiale og forekomst av lav på trær ble sist gang analysert i 2004. Fylkesmannen i Troms og Finnmark engasjerte i 2019 forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å oppdatere kunnskapen rundt tungmetaller og forekomst av lav, slik at det ville være mulig å påvise eventuelle trender i endringer fra 2004. Fem overvåkingsflater ble analysert i 2019. Fire av disse ligger langs en tilnærmet horisontal linje fra Svanvik og vestover, mens den fjerde flata ligger i Jarfjorden nord for Nikel. Analysene viser ei langt større dekning av makrolav i 2019 enn i 2004 på alle de tre overvåkingsflatene hvor lav på bjørk overvåkes. Økninga er svært betydelig, hhv. 194 %, 287 % og 352 %. På de to flatene hvor lav på furu overvåkes, som begge ligger nær Nikel, var det i 1995 og 2004 ikke registrert noen lav på stammene. I 2019 ble det registrert noen få individer, noe som ledet til ei dekning på 1,5 %. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i etasjemose og reinlav var i 2019 to til tre ganger høyere enn i 2004. Konsentrasjonene var høyest på overvåkingsflata nærmest Nikel. Også flata i Jarfjorden hadde i 2019 høye konsentrasjoner til tross for betydelig avstand til Nikel. Tre årganger med furunåler (dvs. fra 2017 til 2019) viste høyere konsentrasjoner med økende alder. Konsentrasjonen av bly viste omtrent det samme geografiske mønsteret som nikkel og kobber. Konsentrasjonen er imidlertid mye lavere for bly enn for de to andre tungmetallene. Overvåkinga av avsetning av svoveldioksid og tungmetaller, som rapportert årlig av Norsk institutt for luftforskning (NILU), viser en nedadgående trend for svoveldioksid og en økende trend for tungmetaller. Ei rådende vindretning fra sør om vinteren fører imidlertid til at Jarfjordenområdet får store avsetninger av forurensning vinterstid. Tungmetallanalysene fra biologisk materiale samsvarer derfor godt med NILUs overvåkingsresultater. Høye konsentrasjoner i furunåler viser at det også de siste tre årene har vært betydelig avsetning av tungmetaller. Økninga i lavdekning tolker vi som en respons til reduserte utslipp av svoveldioksid. Disse boreale treboende lavene er generelt mer sensitive til svoveldioksid enn til tungmetaller, men fortsetter akkumuleringa av tungmetaller vil det med tida kunne reversere den registrerte økende trenden for lavdekket på trær. Vi anbefaler at overvåkinga av epifyttiske lav og tungmetaller gjentas hyppigere i kommende år for å ha bedre kontroll på de biologiske responsene til endringer i forurensning.

Til dokument

Sammendrag

Despite sophisticated mathematical models, the theory of microevolution is mostly treated as a qualitative rather than a quantitative tool. Numerical measures of selection, constraints, and evolutionary potential are often too loosely connected to theory to provide operational predictions of the response to selection. In this paper, we study the ability of a set of operational measures of evolvability and constraint to predict short‐term selection responses generated by individual‐based simulations. We focus on the effects of selective constraints under which the response in one trait is impeded by stabilizing selection on other traits. The conditional evolvability is a measure of evolutionary potential explicitly developed for this situation. We show that the conditional evolvability successfully predicts rates of evolution in an equilibrium situation, and further that these equilibria are reached with characteristic times that are inversely proportional to the fitness load generated by the constraining characters. Overall, we find that evolvabilities and conditional evolvabilities bracket responses to selection, and that they together can be used to quantify evolutionary potential on time scales where the G‐matrix remains relatively constant.