Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2015, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatkontrollen for foryngelse i 2015 er basert på 1 037 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var på 59,7 prosent, en økning fra 56,4 prosent i 2014. Andelen som var tilrettelagt for naturlig foryngelse var tilsvarende mindre og omfattet i 2015 21,7 prosent av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,7 prosent av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,4 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 10,5 prosent av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er om lag samme omfang som i 2014 (11,2 prosent). Andelen som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt mindre etter at en i 2010 endret kontrollopplegget noe ved å øke antallet år fra hogst til kontroll fra to til tre år, og har deretter ligget ganske stabilt på 10-12 prosent av det totale foryngelsesarealet. Resultatene viser at det var behov for oppfølgingstiltak i en eller annen form på om lag halvparten av det totale foryngelsesarealet fra hogståret 2012, som er estimert til 440 384 dekar. De senere årene har andelen av hogstarealet hvor det foreligger miljøregistrering før hogst økt vesentlig, fra 73,7 prosent i 2010 til 92,7 prosent i 2015. Det er foretatt kontroll av 523 veganlegg i 2015, hvorav 520 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2015. Det er godkjent og avsluttet 9 takstprosjekter som omfatter ca. 1,7 millioner dekar takstareal i 2015. Dette er betydelig lavere enn i 2014, men på nivå med 2013. Gjennomsnittskostnaden for skogbruksplanlegging var 9,2 kroner per dekar. Alle godkjente takstprosjekter er av fylkesmennene rapportert til å være i samsvar med forskriftens krav.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

Til dokument

Sammendrag

Boreal forests contain 30% of the global forest carbon with the majority residing in soils. While challenging to quantify, soil carbon changes comprise a significant, and potentially increasing, part of the terrestrial carbon cycle. Thus, their estimation is important when designing forest-based climate change mitigation strategies and soil carbon change estimates are required for the reporting of greenhouse gas emissions. Organic matter decomposition varies with climate in complex nonlinear ways, rendering data aggregation nontrivial. Here, we explored the effects of temporal and spatial aggregation of climatic and litter input data on regional estimates of soil organic carbon stocks and changes for upland forests. We used the soil carbon and decomposition model Yasso07 with input from the Norwegian National Forest Inventory (11275 plots, 1960–2012). Estimates were produced at three spatial and three temporal scales. Results showed that a national level average soil carbon stock estimate varied by 10% depending on the applied spatial and temporal scale of aggregation. Higher stocks were found when applying plot-level input compared to country-level input and when long-term climate was used as compared to annual or 5-year mean values. A national level estimate for soil carbon change was similar across spatial scales, but was considerably (60–70%) lower when applying annual or 5-year mean climate compared to long-term mean climate reflecting the recent climatic changes in Norway. This was particularly evident for the forest-dominated districts in the southeastern and central parts of Norway and in the far north. We concluded that the sensitivity of model estimates to spatial aggregation will depend on the region of interest. Further, that using long-term climate averages during periods with strong climatic trends results in large differences in soil carbon estimates. The largest differences in this study were observed in central and northern regions with strongly increasing temperatures.