Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Denne rapporten beskriver hva strukturkalking er, presenterer resultater fra norske feltforsøk med strukturkalking og gir en oversikt over forutsetningene for å oppnå positiv effekt av strukturkalking. I et forsøk gjennomført på bakkeplanert lettleire fant vi ikke effekt av strukturkalking på aggregat-størrelsesfordeling og aggregatstabilitet, men vi kan ikke konkludere med at strukturkalking ikke har effekt på norsk leirjord ut i fra dette ene forsøket. Effekt av kalking på konsentrasjon av lettløselig fosfor i jorda ble undersøkt i tre feltforsøk. Kalking ga enten økt konsentrasjon av lettløselig fosfor i jorda eller ingen effekt på løst fosfor. Effekten var avhengig av jordas pH før kalking. Det er behov for flere forsøk før vi vet om vi kan anbefale strukturkalking som en metode for å redusere erosjon og fosfortap på norsk leirjord.
Sammendrag
Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om, er imidlertid uvisst.
Sammendrag
Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om, er imidlertid uvisst.
Sammendrag
Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om er imidlertid uvisst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
At the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO, formerly Bioforsk), biochar has been a topic of research since 2009 through both laboratory and field studies. Initial results demonstrated that biochar produced from clean biomass is safe to use on agricultural soils, and that pyrolysis temperatures of ≥370 °C are necessary for producing biochar that is resistant to decomposition on a timescale of 100 years. Further work identified the chemical transformations that are responsible for biochar stability and contributed to finding the best indicator of this stability. Throughout the years, we have had close collaboration with industry and farmers in Norway, where now industrial networks are in action and there is financial support for the implementation of biochar technology. Despite the convincing benefits of biochar as a climate mitigation solution, it has only slowly advanced beyond the research stage, notably because its effect on yield are too modest. There is therefore a need for win-win biochar solutions benefiting both food production and climate mitigation. Such a solution is the development of biochar fertilizers, which capitalizes on the capacity of biochar to capture and release nutrients. As biochar properties largely depend on pyrolysis conditions and feedstock properties, our current work contributes to the selective design of biochars for the purpose of improving nutrient use efficiency.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Faecal contamination is one of the major factors affecting biological water quality. In this study, we investigated microbial taxonomic diversity of faecally polluted lotic ecosystems in Norway. These ecosystems comprise tributaries of drinking water reservoirs with moderate and high faecal contamination levels, an urban creek exposed to extremely high faecal pollution and a rural creek that was the least faecally polluted. The faecal water contamination had both anthropogenic and zoogenic origins identified through quantitative microbial source tracking applying host‐specific Bacteroidales 16S rRNA genetic markers. The microbial community composition revealed that Proteobacteria and Bacteroidetes (70–90% relative abundance) were the most dominant bacterial phyla, followed by Firmicutes, especially in waters exposed to anthropogenic faecal contamination. The core archaeal community consisted of Parvarchaeota (mainly in the tributaries of drinking water reservoirs) and Crenarchaeota (in the rural creek). The aquatic microbial diversity was substantially reduced in water with severe faecal contamination. In addition, the community compositions diverge between waters with dominant anthropogenic or zoogenic pollution origins. These findings present novel interpretations of the effect of anthropo‐zoogenic faecal water contamination on microbial diversity in lotic ecosystems.