Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Hovedmålet i MiReKo var å evaluere bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogass- og komposteringsprosesser, med spesielt fokus på å kartlegge eventuelle rester av mikroplast i sluttproduktet. Seks ulike posetyper fra tre leverandører ble evaluert i prosjektet. Alle poser var sertifisert som komposterbare etter EU 13432:2000, noe som betyr at over 90% av posenes materiale skal være borte (omdannet til CO2, vann og ny mikrobiell biomasse) etter 6 måneder under industrielle komposteringsforhold ved 60°C. Fem av seks poser var i tillegg sertifisert som hjemmekomposterbare, noe som innebærer at de skal være borte etter ett år under hjemmekomposteringsforhold ved 20-30°C. Med tanke på sertifisering og prosjektets tidsramme ble innsats rettet mot biogassprosesser, med testing ved det største biogasslaboratoriet i Norge, Biogasslaboratoriet i Ås, utført av NIBIO. Produksjon av mikroplast og vekttapet i løpet av termisk hydrolyse (20 min ved 4 bar og 152°C) og anaerob nedbrytning (18 dager under mesofile forhold) ble dokumentert.
Sammendrag
Spillhaug nedlagte avfallsdeponi i Aurskog Høland har årlige kontroller av metangassutslipp fra toppdekke. Det har tidligere år vært påvist metanutslipp, spesielt i kantsonen i øst mot fjell og skog. Utslippene har blitt utbedret med tilførsel av kompostbaserte jordblandinger som gir en oksidasjon av metan ved hjelp av bakterier. Påført kompostjord i tykkere og større området i kantsonen ble utført våren 2024. Området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført i slutten av august 2024 på 65 ulike punkt i områder med og uten vegetasjon. Modellerte utslippsdata viste 7 hotspot hvor det fortsatt var utslipp av metan. I 2025 ble det foretatt to nye emisjonsregistreringer, en i mars (vinterlige forhold) og på sensommeren etter at ekstra jordmasser ble lagt over vegetasjonsfrie områder påvist tidligere. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i det aktuelle området i 2024 og 2025. Reduksjon av metanutslipp fra 20 kg per dag til 10 kg per dag i undersøkt område med og uten effekt av oksidasjonslaget reduserer det totale karbonutslipp (CO2-ekvivalenter) fra ~600 kg/dag til ~300 kg/dag. Denne besparelsen kan økes med et sterkere oksidasjonslag over sone 3 og 4 som både beskytter om vinteren og øker kapasitet året rundt i hele kantsonen. Nye insektarter for området ble også registrert i 2025 i forbindelse med gassmålinger. Deponioverflaten kan være et godt leveområde for en rekke ulike insekter og derved bidra til biologisk mangfold.
Sammendrag
Innlegget oppsummerer våre funn i MiReKO prosjektet om bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogassprosesser: 1) Produksjon av mikroplast under termisk hydrolyse (THP) forbehandling påvist 2) Vekttapet ila hele prosessen (THP + anaerob nedbrytning): Fra 4-5% til 43-45%, avhengig av hvor posene kom fra 3) Begrensede kjemiske og morfologiske endringer under anaerob nedbrytning (AD) 4) AD uten videre behandling av biorest kan være en kilde til bionedbrytbar plast i miljøet 5) Avhengig av hvor ofte biorest spres på landbruksjord kan det være behov for etterbehandling, f.eks. med kompostering, siden alle poser er sertifisert som komposterbare
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Kronikk om kadmium i løk
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Innledende presentasjon før paneldebatt
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aasim M. Ali Are Sæle Bruvold Astrid Solvåg Nesse Charlotte L. Nakken Roland Peter Kallenborn Monica Sanden Christopher P. Higgins Stig ValdersnesSammendrag
To achieve a circular bioeconomy, nutrients within residues such as food waste (FW) and sewage sludge (SS) must be recycled to e.g., food production. However, these biowastes often contain numerous contaminants which are recycled alongside the nutrients. Identifying these contaminants is crucial to prevent potential harmful effects when residues from circular processes, including biogas digestates, are utilized as fertilizers or soil amendments in agriculture. In this study, suspect and nontarget screening was used to comprehensively assess contaminants of emerging concern (CECs) and their transformation products (TPs) in biogas digestates derived from FW and SS. A total of 133 CECs and five TPs were tentatively identified, including 61 pharmaceuticals and personal care products (PPCPs), eight pesticides, and 64 industrial chemicals, with 44 of these CECs confirmed using analytical standards. Concentrations ranged from low μg kg−1 dry matter (DM) to several hundred mg kg−1 DM. SS based digestates were found to be more heavily contaminated with industrial chemicals and PPCPs, while FW based digestates contained higher levels of pesticides. These findings highlight the importance of stringent contaminant surveillance to ensure the safe agricultural application of biogas digestates and to mitigate potential risks associated with the recycling of organic residues.
Sammendrag
Hvordan kan man klare å produsere mest mulig biogass og samtidig sikre en biorest av upåklagelig kvalitet?
Forfattere
Astrid Solvåg NesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag