Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
2024
Forfattere
Tatiana Francischinelli Rittl Lied, Geirmund Aker, Mari Ingvar Kvande Eva Brod Kari-Anne Kallerud LyngSammendrag
The access to marine residual resources is large in Norway, yet its use in agriculture remains limited. Circulizer project aims to improve the circularity between the blue and green sector, by increasing the knowledge of the use of marine residues (i.e. fish sludge and fish silage) for biogas production and its effects on the fertilizer quality (digestate) and environment. While the quality of digestate from food waste and animal manure has been extensively studied, the impact of incorporating increasing proportions of new marine residual resources remains to be investigated. To be able to substitute mineral fertilizer with digestate derived from marine residues, farmers require knowledge of its nutrient composition and availability. In contrast, biogas plant operators need assurance of a market for both biogas and digestate before investing in new facilities. Circulizer will run lab and field scale experiments where the biogas process performance and digestate quality will be assessed. Expected outcomes are: (i) Enhancing the green transition and circularity of Norwegian food production by recycling valuable nutrients from fish production for agricultural use; (ii) Ensuring environmental safety by addressing concerns related to heavy metals and organic pollutants; (iii) Increasing the utilization of marine residual resources for biogas production; (iv) Supporting the growth of the fish farming industry in Norway by improving waste treatment and recycling options for unavoidable residual resources, thereby facilitating increased fish production and nutrient recycling
Sammendrag
Dersom man skal bygge et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel eller samle gjødsel fra flere gårder til et større anlegg bør man foreta en vurdering av egenskapene til gjødsla. Innholdet av organisk materiale per volum som kan omdannes til biogass vil kunne variere betydelig på gården i løpet av året og mellom gårder med ulike gjødselsystem og ulikt driftsopplegg. Dette vil igjen ha betydning for mengde produsert energi og lønnsomheten i slike anlegg. Rapporten beskriver hvordan gjødselprøver bør tas, behandles og sendes. Resultatene fra gjødselprøver tatt fra ca. 50 gårder er vurdert mot tilgjengelig informasjon for type gjødselsystemer, lagringstid og vannforbruk. Egenskapene og praktisk bruk av andre aktuelle substrater for biogassproduksjon er også beskrevet. Data fra 2 etablerte biogassanlegg er innhentet for å vise hvordan og i hvor stor grad det organiske materialet brytes ned i forbindelse med biogassprosessen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag